17. mai-spesial: Se, Norges Blomsterdal!

Her på skillingsvisebloggen slår vi et slag for alternative nasjonalsanger med «Se, Norges Blomsterdal» – en sikker vinner i såvel familieselskap som champagnefrokost!

I Klassekampen 16. mai kunne vi lese om hvordan «Ja, vi elsker» ble spredt som skillingstrykk, og at det sannsynligvis har bidratt til at den fikk status som nasjonalsang i løpet av andre halvdel av 1800-tallet. Nasjonalbiblioteket hadde et formidlingsarrangement om dette 14. mai.

Vanligvis kalles «Sønner av Norge» for Norges første nasjonalssang, og i noen miljøer var den kanskje det. Men: I tiårene før «Ja, vi elsker» fikk sin posisjon var det flere andre nasjonalt orienterte sanger som var populære i befolkningen. Dette kan vi se bl. a. av hvor mange ganger en sang går igjen som del av et skillingstrykk – og dermed ble oppfattet som en trygg investering av trykkeriene. Vi kan også se det på hvor mange helt andre sanger som har den aktuelle sangen som meloditilvisning (som i konfirmasjonssanger, når det står: Mel: «Bamsefars fødselsdag»).

Dette er det eldste trykket vi har av denne visa i Gunnerusarkivet, trykt av Tønnes Andreas (T. A.) Høeg, sannsynligvis på 1850-tallet.

«See, Norges Blomsterdal» er diktet av Morten Leigh Andreas Aabel (1830-1901). Han var lege, blant annet i Sunnfjord gjennom mange år, lyriker og visstnok et skuespillertalent. Så ble han da også far til Hauk Aabel og farfar til Per Aabel.

Andreas Aabel. Bilde: Allkunne

Selve sangen er en eneste lang naturlyrisk rapsodi, full av glede over frodig vårlandskap. Se bare de første strofene:

See, Norges Blomsterdal,
Farvel du gamle Fangekrog,
den vilde Graneskov
Er nu saa deilig sval.
Trallalala
Ja lystelig det er i Nord
:/: Blandt Fjeld og Lie og Fjord :/:

Hør Fjeldets stolte Foss,
Nys brød den Vintrens baand og Tvang,
Nu gaaer den frit sin Gang
Og brummer Bas til os.
Brumbum brumbum!
Ja lystelig det er i Nord
:/: Blandt Fjeld og Lie og Fjord :/:

Tys Gjøk fra Bjerkeqvist,
Sit Kuku slaaer af Hjertensgrund,
Lidt klodset er hans Mund,
Han mener Tak for sidst.
Kukukuku!
Ja lystelig det er i Nord
:/: Blandt Fjeld og Lie og Fjord:/:

Gjøken sier takk for sist. Bilde: Norsk ornitologisk forening.

Melodien er en tysk folkemelodi, senere brukt av Margrethe Munthe til teksten «Jeg skriker ikke, jeg!». Se video av sangen her: https://twitter.com/anne_sigrid/status/1129288179956244481?s=19

Et velkjent fenomen i den norske nasjonalromantikken, er hyllesten til norske kvinner. Her støter vi på et problem: Vi som synger eller leser teksten, føler oss som en del av et «vi» som opplever denne blomsterdalen. Men hvis det er dette «vi»-et som møter denne personen…

Saa blaa som Himlens Hvælv,
Fra Hyttens Dør saa skjelmsk paaklem
To Øine titte frem
Og leer som Freia selv.
Hahahaha!
Ja friske fagre Jenter boer
:/:Blandt Fjeld og Lie og Fjord :/:

…betyr det da at dette «vi» er maskulint? (Her vil undertegnede forøvrig varmt anbefale Hanna Enefalks PhD-avhandling 
«En patriotisk drömvärld» om kjønn i patriotiske sanger i Norden).

Seterjente av Hans Dahl

Nordmenn er forøvrig glade i regn og ruskevær:

Og faaer vi end en Skur,
Lidt Regn gjør Bondens Ager godt, 
Vi frygte aldrig Vaadt,
Det er mod vor Natur.
Hei hop, Hei hop!
Ja lysteligt det er i Nord
:/:Blandt Fjeld og Lie og Fjord :/:

I siste strofe viser det seg at visa handler om det som også i dag regnes for å være en sentral norsk verdi, nemlig «Ferie på landet»:

Naar hjem til Dont og Bye
Vi vende maae fra Landets Lyst /
Med Glemmigei ved Bryst, 
Vi synge høit mod Skye /
Trallala! 
Ja længe blomstre gamle Nord
:/:Blandt Fjeld og Lie og Fjord :/:

I følge distriktslege Aabel er en dose norsk natur altså den aller beste medisin. Husk å sette en forglemmegei i knapphullet, kjære landsmenn, så bærer dere med dere litt av blomsterdalen i byens kjas og jag.

«Med Glemmigei ved Bryst.»
Bilde: Makrotips.blogspot.com