Den 26. august 1612 stod Slaget ved Kringen sør for Otta, også kjent som «Skottetoget». Denne hendelsen inspirerte Vågåmannen Edvard Storm til å skrive «Sinklars vise», om hærføreren George Sinclair og om hvordan han og mennene hans ble drept ved Gudbrandsdalslågen denne sensommerdagen.
I årene 1611-13 raste Kalmarkrigen mellom Danmark-Norge og Sverige (mellom Christian 4., som mer eller mindre erklærte krig som privatperson, og etterhvert boy wonder-kongen Gustav Adolf, som da var 17 år). Krigen dreide seg om hvem som hadde rett på Finnmark, men for Christian var det viktigste å gjenopprette Kalmarunionen slik at han kunne bli konge av alle de tre skandinaviske landene. Begge kongene benyttet seg i stor grad av leiesoldater, og Gustav Adolf bestilte to hærer som skulle seile til Norge og komme seg til Sverige for å forsterke hæren der. Den nederlandske hæren gikk i land i Stjørdal, og fikk karet seg over fjellet.
Den skotske hæren, ledet av oberst George Sinclair og løytnant Alexander Ramsay derimot, gikk i land i Romsdal, og det skulle de komme til å angre på! Slik blir det framstilt i «Sinklars vise» av Edvard Storm (1749-1791):
Herr Sinclar drog over salten Hav,
Til Norrig hans Cours monne stande;
Blandt Gudbrands Klipper han fandt sin Grav,
Der vanked saa blodige en Pande.
Herr Sinclar drog over Bølgen blaa,
For svenske Penge at stride;
Hjælp dig Gud! du visselig maa
I Græsset for Nordmanden bide.
Over ser vi at i de første linjene strofe 1 og 2 har Storm benyttet seg av et virkemiddel fra muntlig sangtradisjon og ballader kalt «incremental repetition», hvor bare ett av ordene skiftes ut for å skape kontinuitet mellom strofene og gjøre teksten enklere å huske. Hans framstilling av Sinclairs ankomst til Norge har sannsynligvis inspirert maleriet av Adolph Tidemand og Morten Müller som dere ser øverst i innlegget:
Ved Romsdals Kyster han styred til Land,
Erklærende sig for en Fjende;
Ham fulgte fjorten* hundrede Mand,
Som alle havde Ondt i Sinde
*Storm lot seg inspirere av den enorme rikdommen av sagn som ble fortalt om dette slaget, og det sterkt overdrevne antallet soldater stammer fra disse sagnene. Det var nok snakk om ca. 300. Jeg anbefaler H. P. S. Krags bok om disse sagnene, den ligger for eksempel her:
https://www.nb.no/items/4e34a8375dd70e055ab32f9f8cb77d44?page=0&searchText= .
Ifølge disse sagnene klarte ei tjenestejente å snike seg over fjellet fra Romsdal og få sendt ei budstikke som nådde fram til lensmannen i Dovre, Lars Hågå, midt i høymessen, slik at han kunne reise seg i kirken og forkynne at «fienden er kommet i landet!». Så fikk Hågå, lensmannen i Ringebu, Peder Ranklev, og storkar i sagnene, Berdon Segelstad, samlet en hær av bønder fra Vågå, Sel, Fron og Ringebu som skulle avskjære skottene på marsjen nedover Gudbrandsdalen.
De Bønder af Vaage, Lessøe og Lom
Med Bysse og Øxe paa Nakke
I Bredebygd tilsammen kom,
Med Skotten saa vilde de snakke
Tæt under Lide der løber en Stie,
Som man monne Kringen kalde,
Laugen skynder sig der forbi,
I den skal Fienderne falde.
Her forteller sagnene at det var ei jente, Pillar- eller Prillar-Guri som stod vakt og skulle spille på lur eller pillar-horn (kommunevåpenet til Sel er dessverre feil, det er ikke en langlur det er snakk om) når hun så skottene komme. Storm har ikke henne med i visa si, men derimot gjør han mesterlig bruk av folkediktningsmotiver, som her:
Riflen hænger ei meer paa Væg,
Hist sigter graahærdede Skytte,
Nøkken løfter sit vaade Skieg,
Og venter med Længsel sit Bytte.
Og det gikk ikke så bra med skottene:
Med døde Kroppe blev Kringen strøed,
De Ravne fik nok at æde;
Det Ungdoms Blod, som her udflød,
De Skotske Piger begræde
De som ikke gikk med i selve slaget, ble stengt inne i en låve, og et par dager senere ble nesten samtlige henrettet (rundt 150 menn). Bare 18 ble ført til Akerhus som krigsfanger. Dette er heller ikke med i Storms vise…
«Sinklars vise» vise ble utgitt som skillingstrykk i 1785, og den ble enormt populær! Bare i København det første året solgte den i 3000 eksemplarer. Den traff publikum i alle samfunnsklasser, og ble raskt brukt til nasjonsbyggingsformål.
I 1807 falt hele den dansk-norske flåten på britiske hender som en del av Napoleonskrigen, og da var hele kyst-Norge i beredskap og ventet på å bli angrepet. Folkeopplysningsmannen Sivert Aarflot sørget da for å få gitt ut Storms «Sinklars vise» i heftet «Ianledning Vedvardernes Istandsættelse, samt Land- og Kystværnets Bevæbning de første Dage i September 1807, Et Opmuntringsblad især tilegnet de agtværdige Bønder og deres kjække Sønner, (…)».
Frykten for krigen må ha vært til å ta og føle på, og Aarflot mente åpenbart at denne fortellingen om modige norske gudbrandsdøler som spontant stod imot en utenlandsk fiende, ville være til inspirasjon for vestlendingene to hundre år senere.
Gudleiv Bø omtaler «Sinklars vise» som en av Norges første virkelige nasjonalsanger, og mener at Slaget ved Kringen var like sentralt i nasjonsbyggingen på 1800-tallet som Slaget på Stiklestad. Det tror jeg vi langt på vei kan takke Storms vise for, for den ble en superhit! Den ble utgitt i mange utgaver gjennom hele 1800-tallet, og det finnes utallige melodier fra hele landet. De fleste av dem er inspirert av den spanske folkemelodien «La folia», som er kjent i hele Europa. Lytt her:
I Edvard Storms egen notisbok står denne melodien nedskrevet, og det er sannsynligvis den han selv skrev visa til:
Mange av melodiene fra rundt omkring i Norge ligner hverandre. Dette tyder på at melodien og teksten har vært lært bort muntlig, og at melodien senere har utviklet seg til varianter. Men der melodiene er helt annerledes, kan vi regne med at det er fordi sangerne bare har blitt kjent med visa som tekst. Melodiene fra Sykkylven og Seljord er av denne typen, som har sine helt egne tonespråk:
Den mest kjente melodien her i Norge er nok likevel folkrockgruppa Folques arrangement av den melodien som brukes i dansarringer i Norge. Se video her:
https://www.youtube.com/watch?v=YSJ2bWS1Jnw .
Denne melodien er i sin tur er en variant av den færøyske dansemelodien, som i sin tur er tatt fra balladen «Greve Gunselin» – og der kommer også omkvedet «Vel op før Dag, vi kommer vel over den hede» fra (som unektelig passer ganske godt, men det er altså ikke Storms tekst).
På Færøyene danses det fortsatt til Sinklars vise. Derfor synes jeg vi skal gå seirende inn i augustdagen med en av mine favorittversjoner, framført av bandet Týr:
https://www.youtube.com/watch?v=0I1geB7U5VI
