Luftballongen som steg opp fra Paris, og falt ned i Norge

«Med denne ballongferden begynte den norske luftfartens historie», skriver Einar Østvedt om den franske etteretningsballongen La Ville d’Orléans som i året 1870 skulle fra Paris til Normandie, men som havnet ute av kurs, og fløy over Nordsjøen før den til slutt landet i Telemark. Historien er enkelt oppsummert i tittelen på en av flere skillingsviser som ble skrevet om hendelsen: Ny Vise om Ballonen, som steg op fra Paris, og faldt ned i Norge. 

Ikke la deg lure av den stusslige og kjedelige tittelsiden på visen. Ballongen som ved en feiltakelse nådde Norge og slik innledet norsk luftfartshistorie på oppsiktsvekkende vis, hadde en helt spesiell bakgrunnshistorie. La Ville d’Orléans var en av 67 varmluftballonger som ble sendt opp i forbindelse med beleiringen av Paris under den fransk-tyske krigen i årene 1870–71. Dette var første gang i verdenshistorien at varmluftsballonger ble brukt i militær etterretning, og første gang ballonger ble brukt som omfattende kommunikasjonsmiddel i transport. Luftballongen som havnet på avveie skulle også komme til å sette verdensrekord, med sine femten timer i lufta, og 1200 km lange reise over Nordsjøen. I dag, den 25. november 2020, er det nøyaktig 150 år siden ballongen startet sin ferd i Paris.

Beleiringen av Paris og 67 luftballonger

Paris, høsten 1870. Byen er omkranset av prøyssiske soldater ledet av forbundskansleren Otto von Bismarck. Forsyninger slipper ikke inn i byen og befolkningen sulter. Tyskerne har kuttet telegrafkablene på bunnen av Seinen, og de beleirede pariserne er ute av stand til å kommunisere med omverdenen. Men så får noen en brilliant og bokstavelig talt luftig idé: Byens motefirmaer blir beordret til å sy store ballonger som fylles med gass. I all hemmelighet sendes ballongene opp, bærende på militær personell og post.

Luftballongen Ville d’Orléans ble sendt opp fra Paris natt til den 25. November 1870, og den skulle bringe med seg en viktig beskjed fra militærguvernøren, general Louis Jules Trochu inne i det beleirede Paris, til frihetsforkjemperen Léon Gambetta som lå i skjul i Tours i Normandie. Etteretningen var et viktig ledd i å planlegge oppbyggingen av en fransk hær som skulle nedkjempe tyskerne. La Ville d’Orléans fraktet også fem fulle postsekker med ca 100.000 brev og et bur med seks postduer. Post- og etterretningsballongen var hele 22 meter høy, med en diameter på 18 meter. Den var bygd av den unge ingeniøren Paul Rolier som også var pilot. Med seg i kurven hadde han Léon Bézier. 

La Ville d’Orléans skulle egentlig ikke foreta noen lang ferd; kun noen titalls kilometer utenfor fiendens linjer – men det var en farlig tur: Luftballongen som steg opp fra Paris denne novembernatten var den 33. i rekken av ballonger som pariserne sendte opp, og flere av de foregående var blitt beskutt av tyskerne, som hadde fått ferten på franskmennenes kreative stunt for å kommunisere med omverdenen. Rolier og Béziers ballong ble, i følge dem selv, også beskutt tidlig på ferden, men de to pilotene klarte å komme seg opp i høyden.

Fra Paris til…Krødsherad

Aeronatuene kom så opp i et luftlag hvor sterk vind førte ballongen på avveie, nordover. Dette var luftballongens klare ulempe gjennom hele 1700- og 1800-tallet: Den var fullstendig underlagt vind og værforhold, og lot seg vanskelig styre. Vinden styrte ballongen over Nordsjøen, og forferdelsen var stor hos de to luftskipperne da de oppdaget at de seilte over åpent hav. De speidet etter skip og forsøkte å få kontakt, men tåke og vanskelig navigasjon gjorde det vanskelig å bli oppdaget.

De nådde endelig land, og luftballongen begynte å vise tegn på kollaps. De to franskmennene grep sjansen og kastet seg ut av kurven, mens ballongen fortsatte sin ferd, før den til slutt landet i Krødsherad. 

De to mennene hadde vært i luften i 15 timer, men de ante ikke hvor de befant seg, ikke engang hvilket land de var i. Etter noen timers mars i snø på fjellet – en gåtur som involverte både spektakulært nordlys og angst for ulv og bjørn – fant de en gammel koie, hvor de ble tatt hånd om av to brødre som bedrev tømmerhogst i området. Språkbarrieren gjorde det vanskelig for franskmennene å finne ut hvilket land de var kommet til. En fyrstikkeske i koien, med påskriften Christiania, løste til slutt mysteriet: Rolier og Bézier var i Norge. 

De to franske luftskipperne fikk hjelp til å komme seg fra sitt kollisjonssted, ved Lifjell i Telemark, og inn til Christiania. Men reisen var lang og strabasiøs. Telegrafen var adskillig raskere, og nyheten om Rolier og Bézier kom dem i forkjøpet: På alle stoppestedene mellom Telemark og Kristiania ble de to franskmennene hyllet med sang («Marseillasen») og hyllestrop («Vive le France»). Når de ankom Kristiania fikk de en kongelig mottakelse. Studenterforeninger sang franske sanger; det kom i hui og hast opp et sirkustelt, og Christiania Teater fremførte Barberen i Sevilla som festforestilling til ære for de to franskmennene. Under en stor festaften med 800 gjester i Frimurerlogen ble det fremført en nyskrevet sang av Jonas Lie («Til Frankrig»), mens Bjørnstjerne Bjørnson var hovedtaler for kvelden. Rolier og Bézier kan ha vært historiens første norgesvenner – iallfall ble det fransk-norske vennskapet befestet på usedvanlig kort tid, og med adskillig hurlumhei.

Skillingsvisene

Selv etter at franskmennene var returnert fortsatte man å skrive om ballongfarerne i avisene, og man holdt frem med å arrangere festligheter, ofte med det formål å samle inn penger til sårede franske soldater i den pågående krigen. Det ble også skrevet flere skillingsviser som oppgir på tittelbladet at de «Sælges til Fordel for de franske Saarede», slik også med En Ny Vise om Ballonen, som steg op fra Paris, og faldt ned i Norge. 

Visetrykket har en kort tittel, ulikt de lange, detaljerte titlene som ofte preger nyhetsviser. Dette er da heller ikke en typisk nyhetsvise. Den mangler tidsangivelse, og henvisningen til sted er generell snarere enn spesifikk. Forklaringen på hvorfor forfatteren har valgt bort de autentitiserende virkemidlene når han skal skrive om en faktisk hendelse er enkel: Her trengs ikke forklarende virkelighetsdetaljer, for «alle» som plukker opp denne visen vet godt hvilken ballong «som steg op fra Paris, og faldt ned i Norge». Avisene anno 1870 og 1871 trykte svært mange artikler om de to franskmennenes spektakulære luftballongferd. Hendelsen mangler dessuten det preget av gravitas som vanligvis kjennetegner ulykkesviser: Historien om de to pariserne i luftballong involverer ikke omkomne, men dreier seg snarere om en spennende historie – en historie som nesten er for utrolig til å synes sann. Forfatteren velger derfor å mytologisere tittelen, og også skrive visen med humor, på bred Kristianiadialekt. Og like fullt får vi sannferdige detaljer om selve hendelsen, og en innsikt i en folkelig og sjarmerende fascinasjon for den nye teknologien. I følgende vers har ballongen reddet seg ut av av den tyske fare, med «Hjælp uta’ Taaka bestemt», og setter av gårde utover nordsjøen, før den lander i Norge:  

Men da saa Ballonen var kommen 
rent fri ’ta den tyske Armee, 
da blei de’ vel Fart paa’n, ja som en 
ren Telegraf reiste’n a’ste’. 
 
Snart kom ’en te’ Nordsjøens Vover, 
men dem klart’en fra sig paa Kar: 
for tænk Di, han satte tversover, 
som bare en Vaspus det var. 
 
Men dem, som sat ti, dem blei tullen 
uta’ slik’en frøgteli Fart. 
Dem tænkte, te’ Nordpolen skulle’n 
naa gaa allermindst, og de’ snart. 
 
Dem holdt saagu alt paa aa sie, 
Farvel til vor Fille Jord: 
men saa kan Di tru, Dem blei blie, 
da dem dat ner i Sillejord. 
 
Dem var baade hele og fræske, 
og de’ kan jeg sige forsand: 
dem saa paa en Fyrstikæske, 
hvorhelst dem var kommen i land. 
 
Men videre rejste Ballonen, 
til Krødshered Veien den fandt; 
men der trudde hele Nasjonen, 
det var Maanen, som dat ner galant. 

Luftballongen har altså en likeså magisk fart på sin ferd som telegrafen, et annet av teknologiens underverk som var gjenstand for fascinasjon i samtiden. I versene over lignes ballongens nordsjøtokt også med vepsens uredde ferd. Men i motsetning til telegrafen og vepsen så mangler ballongen kontroll, og havner ute av kurs. Og for innbyggerne i bittelille Krødsherrad, ballongens endelige stoppested etter at de to franskmennene hadde forlatt sitt luftskip, er ballongen like underlig som en fallen måne. Ved å blande sammen teknologi og natur, kontroll og kaos, fanger forfatteren noe av den folkelige undringen og beundringen som preget folkets første møte med luftballongen som fremkomstmiddel. Og viktigst av alt: Historien er sann. «Og de’ kan jeg sige forsand», skriver forfatteren om den «Fyrstikæske» som de to luftballongfarerne brukte til å finne ut «hvorhelst dem var kommen i land». 

Skillingsvisen er først og fremst humoristisk og lettbeint, men med et bakenforliggende alvor relatert til ballongferdens politiske bakteppe. Som det fremgår av tittelbladet så skriver forfatteren under et pseodynym (Olaves Pedersen). I virkeligheten er det juristen, journalisten og formannsskapssekretæren Alfred Sinding-Larsen (1839-1911) som har skrevet visen. Han var en kjent og folkekjær poet i hovedstaden på 1860- og 70-tallet, og han skrev mange viser under pseudonym, de fleste av dem med dialekt fra Vika, en av forstedene til Kristiania. Sinding Larsens karriere inkluderer også stillinger i militæret, og gjennom arbeidet som hovedstadskorrespondent i en rekke aviser hadde han god teft for det politiske liv, både lokalt og internasjonalt. I skillingsvisen om ballongferden er han likeså opptatt av de politiske implikasjonene av reisen som av de mer sensasjonelle og underholdende aspektene. Allerede i andre vers hører vi at:

«Dengangen som dem ifra Paris

stei op me’ sin Luftballon,

stod Tysken saa tjuk som Asparris

paa Lur med Gevær og Kanon.» 

Sympatien for franskmannene og kritikken mot tyskerne er tydelig over flere vers, for eksempel i omtalen av militære strategier. Tyskerne «dobbelererer» franskmennens tap i striden, mens de underspiller sine egne; tyskerne så ikke franskmennenes ballong fordi de hadde drukket for mye «Baierbier.» I siste vers fryder forfatteren seg over at ballongens innhold når frem til sitt bestemmelsested, mens tyskeren må irritere seg: 

Me’ Ballonen, Brever at læse

fek Kansi og Gambetta;

men Tysken, han fik e’ lang Næse,

som han ville slets ikke ha.

Den politiske tonen i skillingsvisen speiler den samtidige interessen for ballongferden i norsk offentlighet, for også den var politisk motivert: På det tidspunktene Rolier og Bézier landet med sin ballong, hadde avisene allerede skrevet heftige sympatierklæringer for de beleirede franskmennene, mot tyskerne. Men det hjalp lite hva små og store nasjoner i Europa mente og skrev om krigen: Franskmennene tapte mot tyskerne. Historikere spekulerer fortsatt på hvilken rolle den lange omturen til Rolier og Bézier spilte for krigens utfall. Den franske konsulen i Kristiania telegraferte militærmeldingen til Tours, men den ankom for sent til at franskmennene fikk samlet seg om et forsøk på å bryte beleiringen i Paris. Rolier og Bézier sin ballongferd var altså militærstrategisk mislykket – selv om de to franskmennenes besøk i Norge ble feiret som en triumfferd.

De franske bazarer

I kjølvannet av deres besøk ble det arrangert en rekke fester og basarer til støtte for de hardt prøvede franskmennene i Paris. Det fins minst fem norske skillingsviser om slike «franske bazarer». Som Stein Storsve påpeker så er fire av disse skrevet i forbindelse med en fransk bazar arrangert i Tønsberg, i mars 1871. Alle disse fire visene er trykt hos T. N. Kildahl, og oppgir på tittelbladet at de «Sælges til Indtægt for de franske Saarede.» I de to siste versene av Slutningssang ved Bazaren i Tunsberg 2 – 6 Marts 1871 skriver forfatteren «gid at Frugten af vor Bazar/en Smule Lindring for Frankrig var», mens det smelles av med et «vive la France!» i siste verselinje. Selve luftballongen har en tilbaketrukket rolle i disse visene, men i Bazarvise Afsunget ved Bazaren i Tunsberg. d. 2 – 5 Marts, af det berømte Selskab ’Taiaadra’, hører vi at «Til Bazaren kom vi direkte pr. Ballon/Og aabner Dem her vor Appollosalon.» Visen er skrevet i forbindelse med revygruppens «Taiaadras» forestilling i Appolonsalen i Tønsberg, hvor et av innslagene var en reise med luftballong – en åpenbar allusjon til franskmennenes ballongferd noen måneder tidligere. 

I en femte basarvise, Lars Husmand paa den franske Bazar (NTNU Gunnerusbiblioteket) har ballongen en litt mer fremtredende rolle. Tittelbladet er utstyrt med en illustrasjon som var kjent i samtiden: Rozier og Belziér som redder seg ut av La Ville d’Orléans på Lifjellet. Visen handler ikke om franskmennene og ballongferden, men snarere om den enfoldige husmannen Lars sitt møte med ballongen som stod utstilt på den franske bazaren i Klingenberg i Oslo.

Lars skal kjøre ved for sin husbond og han er også instruert i å gi en sum penger «te dom franske», men han ender opp med å drikke opp det meste av pengene. På sin ferd ender han opp i Klingenberg, hvor La Ville d’Orléans står utstilt. «De var som aa komme in i ej oplyst Kjerke» sier Lars om å komme inn i ballongen.

Lars er i Klingenberg med sin svoger, Per Svensen, og Per «tisker aa hvisker me Ballonfolka»: 

«Lars», sa’en, «naa skal du bare høre, 

Jej har snakka med Folka der; 

Som mejnte, det lot sej alti jøre 

Ikvæl vi har slikt deili Ver. 

Naa gaar vi tevers me hele Smørja! 

Lars, Du er da en heldi Gris. 

Sæt Dei naa bare pent i Kørja, 

Om ti Minutter Du er i Paris!» 

• 

Lars er en enkel mann, men han har tydeligvis fått med seg at i Paris «flau gloendes Kugler om Øre paa en saa tjukt som ei sjikkeli Hageskur». Inn i krigen vil han ikke, og han skal aldeles ikke stige i luften med en ballong, så han «tok tebeins aa flau.»

Et budskap om «Verdens Ende» 

Lars Husmand paa den franske Bazar, som er skrevet på en blanding av vers og prosatekst, er altså den femte i rekken av viser som skildrer den franske luftballongferden med en humor og letthet som ligger nærmere revyvsesjangeren enn nyhetsvisesjangeren. Antakelig har disse fem visene, i varierende grad, vært populære sangtekster og revyinnslag i samtiden. Da som nå var revyer en del av den folkelige kulturen, men det var en type kultur som først og fremst var forbeholdt byer, slik som Christiania og Tønsberg. I et av versene i Om Ballonen, som steg op fra Paris, og faldt ned i Norge antydes det en annen og likeså folkelig mottakelse av det spektakulære himmelfartøyet, observert fra bakken hvor ballongen landet: «til Krødshered Veien den fandt;/men der trudde hele Nasjonen,/det var Maanen, som dat ner galant.» Hvis vi går til bygdeboken for Hallingdal leser vi følgende, under overskriften «Luftballong i Krødsherad»: 

I de siste dage av november måned 1870 dalte ned en luftballong ved gården Sandum ca. 3km. nordvest for Noresund. Mange av folket der omkring blev aldeles forferdet over dette syn, som ingen av dem hadde sett make til. Noen trodde at dette var et budskap om «Verdens Ende», og noen eldre kvinner som kom til stede uttalte, at dette vidunderlige måtte være utsendt av Gud i Himlen, og at Kristus med sitt følge hadde vært med denne levende klode. – Men de var steget av lengere syd på landet for å holde dom over levende og døde, som de hellige skrifter omtaler.

Kontrasten mellom den overtroiske og oppjagede fortellingen fra Hallingdal og den humoristiske og litt nonchalante tonen i skillingsvisen, gir oss en pekepinn på at det ikke alltid er i skillingtrykkene vi finner de mest folkelige oppfatningene av en hendelse. Eller snarere: At det fins mange typer av folkelighet i denne perioden, og skillingstrykkene representerer først og fremst den urbane befolkningens smaksnormer i akkurat denne perioden.

Nordmenn både på landet og i byen hadde likevel til felles en sterk fascinasjon for den legandariske luftballongferden som endte i Lifjell i Telemark denne novemberdagen i 1870. Den lille bunken med skillingsviser om hendelsen er ett av mange vitnesbyrd om denne fascinasjonen. Men om historien om La Ville d’Orléans representerer den mest sensasjonelle luftballongferden her til lands, så var det likevel ikke den første – hverken i Norge eller internasjonalt. Luftballongens historie starter faktisk så tidlig som på 1780-tallet – og det gjør også historien om de «ikariske» skillingsvisene som skildrer ballongferdene. Hvis du vil lese mer om dette, og om andre oppsiktsvekkende hendelser som skildres i skillingsviser så kan du kjøpe boka I Elementenes Vold: Skillingsviser om naturkatastrofer i Norge, 1550-1950, som kommer på forlaget Scandinavian Academic Press/Spartacus i 2021.

Litteratur og opplysninger

En stor takk til Stein Storsve som satte meg på sporet av bazarvisene. To av dem kan leses på Storsves nettside http://www-bib.hive.no/tekster/skillingsviser/. I sin bok Vestfoldhistorie for en skilling (Utg. Færder forl.. 2002), gjengir han samtlige fire bazarviser fra Tønsberg (ss. 151-167).   

I tillegg til de norske skillingsvisene, fins det også en dansk vise som jeg ikke har sett (Kgl bibl.København). Dette er et Julius Strandberg-trykk med en flott ballong-illustrasjon: Nu gaaer Ballonen! Vise om de to dristige Franskmænd, der skulde bringe Budskab fra Paris i en Ballon, hvorledes de havde et slemt Uheld paa Veien, hvilket dog endte med, at tre Preussere kom forkeert i Byen. Med Beretning. 1871

De fleste opplysningene om luftballongferden er hentet fra Einar Østvedts bok: Første luftferd over Norge (Skien : O. Rasmussen, 1968).  Østvedt har funnet originalkilder til å underbygge sin beretning: I 1871 trykte Journal de Toulouse en muntlig etterretning om ferden, gitt av piloten som opplevde det hele, Paul Rolier

Bygdeboken for Hallingdal er: T. Myhre.: Hallingdalens historie (Utg. Eget forlag. 1930), og historien om ballongen og dommedagsfrykten står på s. 46. 

Else Boye: Alfred Sinding-Larsen, i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 7. juli 2020 fra https://nbl.snl.no/Alfred_Sinding-Larsen.

Erling Dittmann: Gamle Tønsberg, evig ny: Vår nærhistorie i diktning, musikk og bilder. Tønsberg: Dittmann, 1998, s. 161. Dittman nevner ballonginnslaget i teaterforestillingen, men ikke hvilken ballongferd dette er ment å illustrere.

Ved Teknisk museum kan man se ballongkurven og en rekke andre gjenstander knyttet til ballongferden. De har laget en egen utstilling om hendelsen i forbindelse med jubileet, og Kathrine Daniloff, kommunikasjonssjef på Teknisk museum, har skrevet en flott sak om ferden her:

https://www.tekniskmuseum.no/la-ville-d-orleans

Wikipediartikkelen om luftballongen ble oppdatert i går, den 24. nov.2020, antakelig i forbindelse med 150-årsjubileet. Den er svært informativ og inneholder nå en god og fyldig beretning om ballongferden, med mange illustrasjoner. https://no.wikipedia.org/wiki/«La_Ville_d’Orléans»