Prosjektets hvem, hva og hvordan

HVEM ER VI?

Den primære prosjektgruppen

Siv Gøril Brandtzæg er prosjektleder og forsker i prosjektet. Hun har tilhørighet ved Institutt for språk litteratur (ISL) ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU), hvor hun også har hatt en post doc i engelsk litteratur (2014-2016) og en doktorgrad i allmenn litteraturvitenskap (2012). Siv Gøril er opptatt av å forske på sjangre og litterære uttrykk som har havnet utenfor litteraturhistoriens radar, og hun har tidligere studert engelske sentimentale romaner og medieringen av disse i tidsskrifter og aviser. Nå er det Norges mest neglisjerte sjanger som står for tur.

Kontakt: siv.brandtzag@ntnu.no

Karin Strand er professor II i prosjektet, i en 20 % stilling. Hun er fil.dr i litteraturvitenskap og direktør for Svenskt visarkiv i Stockholm. Karin er en av Skandinavias fremste forskere på skillingsviser og har blant annet skrevet en bok og redigert to antologier om svenske skillingstrykk, og har vært involvert i flere forsknings- og formidlingsprosjekter om skillingsviser. Hun skriver for tiden på en bok om kvinnelige forbrytere i svenske skillingstrykk.

Kontakt: karin.Strand@musikverket.se

Anne Sigrid Refsum er forskningsassistent i prosjektet. Hun har tilhørighet ved Institutt for språk litteratur (ISL) ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU), og har skrevet masteroppgave om norske middelalderballader. Anne Sigrid har kompetanse på norsk folkemusikk og salmelitteratur; har jobbet i Nidarosdomen, og er aktiv i Nidaros domkor.

Kontakt: anne.sigrid.refsum@gmail.com

Prosjektgruppen fra Gunnerus

Ove Wolden (ansvarlig fra Gunnerusbiblioteket)
Knut Sande (ansvarlig for digitaliseringen)
Victoria Juhlin (konservator)
Hanna Sofie Molde (pensjonert, rådgiver for prosjektet)
Ellen Alm (forsker i arbeidspakke)

Deler av prosjektgruppen samlet på Gunnerusbiblioteket. F.v: Ove Wolden, Karin Strand, Knut Sande, Hanna Sofie Molde og Siv Gøril Brandtzæg. Stein Olle Johansen er seksjonsleder ved Gunnerusbiblioteket

Den utvidete prosjektgruppen (mer info kommer etter hvert)

NTNU: Yuri Cowan, Ingrid Lunnan, Ingar Kaldahl, Gerd Karin Omdal, Knut Ove Eliassen, Silje Warberg,
Marius W.Haugen, Sarah Hermanstad og Lars Fodstad.

Universitetet i Oslo: Anne Eriksen, Line Esborg, Ellen Krefting og Anne Birgitte Rönning.

Nasjonalbiblioteket: Astrid Nora Ressem og Richard Gjems.

Norsk Folkemuseum: Audun Kjus

Glomsdalsmuseet (Væringsaasens Samling): Hilde Joramo

Universitetet i Bergen: Bjørn Arvid Bagge

Rådgivende gruppe: Elin Prøysen og Velle Espeland (Norge); Giles Bergel (University of Oxford), Patricia Fumerton (UCSB), Abigail Williams (University of Oxford)

Nasjonale samarbeidspartnere
Gunnerusbiblioteket; Nasjonalbiblioteket; Norsk Folkeminnesamling; Glomsdalsmuseet; Universitetsbiblioteket i Bergen.

Internasjonale samarbeidspartnere
Svenskt visarkiv; Oxford Ballads Online (Oxford); English Broadside Ballads Archive (EBBA, UCSB); European Dimensions of Popular Literature (EDPOP)

HVA GJØR VI?

Dette forskningsprosjektet er det første i sitt slag som skal undersøke hvilken betydning skillingsvisene har hatt i norsk kulturarv. Skillingsvisene har blitt tilsidesatt i forskningen og redusert til en fotnote i litteraturhistorien. Dette har igjen ført til at tekstene har hatt en uklar posisjon i vår nasjonale kulturhistorie. Prosjektet skal vise at skillingsvisene er Norges eldste massemedium, med en historie som strekker seg tilbake til 1500-tallet. I den tidligmoderne perioden fungerte tekstene som en viktig kilde til nyheter og underholdning, spesielt for allmuen. Skillingsvisene har blitt skrevet, sunget og solgt i store opplag over hele landet i over 400 år, og vi skal undersøke om tekstenes brede appell og sirkulasjon betyr at de har hatt en større innflytelse på folkeopinionen enn tekster skrevet for et mer privilegert publikum. På hvilke måter har skillingsvisene gitt marginaliserte og undertrykte grupper en stemme, og hvordan kan en studie av disse tekstene kan bidra til ny kunnskap om historien sett nedenfra?

Skillingsviser gir ofte stemme til marginaliserte samfunnsgrupper, for eksempel forbrytere. Dette er en nidvise om en kvinne fra Fosen som ble dømt for barnefødsel i dølgsmål. For drapet på sine tre spedbarn ble hun halshugget, og hodet ble satt på stake. «En bodfærdig Synderindes, ved navn Dorothea Brynnelsdatter, vemodige KLAGE-SANG over hendes Børne-fødseler i Dølsmaal, og Drab paa trende af dem, det hun har begaaet i ugifte Stand, hvorefore hun er tildømt at halshugges med Øre, hovudet at sættes paa Stage, men Kroppen at nedlægges i Jorden, hvilket skal skje paa Røebergs-hougen sidst i Maji Maaned 1777, med videre, som Viisen ommælder. Forfattet under den Melodie: O kiære Siæl! frygt aldrig meer, etc.» (trykt i Trondheim, 1777, Gunnerusbibliotekets spesialsamling, V box 33: 988).

Den bortgjemte kulturarven: Kuratering av skillingstrykk: Bilder fra oppbevaring av visetrykk ved Gunnerusbiblioteket, Norsk Folkeminnesamling og nasjonalbiblioteket (Norsk Visearkiv). Hvis vi skal forske på skillingsviser så må trykkene må opp fra bokser og ut av konvolutter, og de må digitaliseres: Frem med kulturarven! I dette prosjektet skal vi digitalisere hele Gunnerusbibliotekets samling av skillingsviser. Nasjonalbiblioteket skal også i gang med å digitalisere et utvalg av sine visetrykk.

Prosjektet forener atten forskere fra ulike disipliner som vil kombinere ny metodologi fra digital humaniora med metoder hentet fra bibliografi, folkloristikk, medievitenskap, musikkhistorie, og kultur- og litteraturhistorie. Gjennom en bred og interdisiplinær tilnærming ønsker vi å vise hvordan disse tekstene representerer en svært viktig hybridsjanger i Norge: Skillingsvisene har sirkulert som litterære tekster, blitt mediert som nyheter, og tradert som en del av en muntlig sangtradisjon. Prosjektet ønsker slik å vise hvilken unik plass skillingsvisene har hatt i den norske kulturarven. Her er noen av våre forskningsspørsmål:

Forskningsspørsmål, interdisiplinær tilnærming

Hvordan kan en studie av skillingsviser bidra til ny kunnskap om historien sett nedenfra?

Hvor, når og hvordan har skillingsviser blitt trykt og spredt; hvem har skrevet dem? (Bibliografi)
Hvilke marginaliserte stemmer kommer til uttrykk i skillingsviser; er de politiske, subversive, konservative? (Historie/sosiologi)
Sjangerens karakteristika mhp. form og tema (Litteraturvitenskap)
Forholdet mellom skriftlig og muntlig overlevering; hvilken rolle har visene spilt i norsk kulturarv? (Folkloristikk)
Spor av tradering, notasjon, performativitet? (Musikkvitenskap)
Illustrasjonenes betydning og status i kunsthistorien
Hvordan ble nyheter mediert i skillingsviser vs. trykte aviser; var skillingsvisene Norges første sosiale massemedium? (Mediehistorie)

HVORDAN ER PROSJEKTET MULIGGJORT?

Dette prosjektet er realisert med økonomisk støtte fra følgende institusjoner:

Norges Forskningsråd (NFR): Vår viktigste finansieringskilde har gitt oss 7.8 millioner NOK til å forske på skilllingsviser de neste tre årene. Denne summen dekker to heltidsstillinger over tre år (til en PhD og til en forsker), en 20 % professor II-stilling, tre månedsverk til forskningsassistent/teknisk assistent, tre månedsverk til musikere, samt løpende utgifter til reise-og konferansekostnader.

Norges Teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU): Det humanistiske fakultet ved NTNU bidrar med en deltidsstilling til teknisk assistent samt andre kostander, slik som leie av kontor.

Gunnerusbiblioteket, NTNU: Bidrar med digitalisering og tilrettelegging for digitalisering.

Norsk Forfatter- og oversetterforening (NFF) har gitt prosjektleder et 6 mnd arbeidsstipend i perioden juni-desember 2017, som muliggjorde en rekke publikasjoner.

Torstein Erbos gavefond har støttet prosjektleder med 100.000 NOK til å lage en konsert-og foredragsserie om skillingsviser. Denne skal gjennomføres høsten 2019.