Dette semesteret har jeg undervist et kurs for studenter som er på andre år eller senere i utdannelsen sin i nordisk språk og litteratur. Dette kurset kan fylles med det stoffet som faglæreren mener er viktig, og som faglæreren kan best – og for meg var det en drøm som gikk i oppfyllelse da jeg satte i gang med kurset «Den andre litteraturhistorien – folkelig diktning i muntlig og skriftlig tradisjon ca. 1600-1900».
Av Anne Sigrid Refsum
Skjønt, «det som faglæreren kan best»? Faktum er at store deler av dette pensumet er det ingen som kan så mye om, og nettopp det var grunnen til at det var viktig å velge denne vinklingen. For sammen med folkeeventyr, ballader og triviallitteratur fra 1800-tallet, har studentene og jeg også brynet oss på folkebøker og skillingsviser. Som lesere av denne bloggen sikkert er klar over, er skillingsviseforskningen i Norge bare så vidt i gang. Dette har ført til at vi har kunnet gjøre grunnforskning underveis i forelesningene, noe som både har vært veldig interessant og til tider litt frustrerende. Det hender det er deilig å kunne støtte seg på andres arbeid!
En typisk skillingsvise-forelesning starter lenge før de vanlige forberedelsene. Takket være digitaliseringen av trykkene i Gunnerus-biblioteket, har studentene hatt tilgang til bildefiler av skillingstrykkene vi skal studere. Men så kommer det første, nokså betydelige, hinderet: Tekstene er trykket i frakturskrift, eller gotisk skrift. Det var ingen tvil om at studentene måtte ta denne trykketekniske tyren ved hornene, og starte semesteret med å transkribere ganske mange sider tekst fra frakturskrift til vanlig moderne antikvaskrift. Det er ingenting annet enn mengdetrening som hjelper når man skal lære seg å lese slike fremmede bokstaver.
Når trykk og tekst så er gjort tilgjengelig, starter jeg som regel med å synge deler av den aktuelle visa. Jeg ser på teksten i skillingstrykket som en slags huskelapp, og som bare en liten del av den helheten som skillingstrykket og skillingsvisa egentlig er. Melodien forteller oss så mye om hvordan teksten kan tolkes, og ikke minst får man ta den inn i real time. Når vi synger, trekkes ordene ut slik at vi kan dvele ved dem på en annen måte enn vi gjør ved gjennomlesing. I opptaket under kan dere høre et eksempel på en slik gjennomgang av den nydelige visa En meget deylig og saare angenem Historisk Vise om en berømmed Ridder ved Navn Hr. Bryning, og en Princesse af Engeland, Kong Edvards Dotter, som begge efter hans Død komme til lykkeligt Ekteskab og Regiering […] (1755)
Etter hvert som studentene og jeg har gjort oss kjent med tekstene, kan vi diskutere generelle spørsmål som vi stiller til litteratur: Vi analyserer forholdet mellom form og innhold, fortellerstemmer og poetiske virkemidler, men skillingsvisene krever i tillegg sin egen tilnærming. Hvem er det potensielle publikummet her? Hva gjør teksten, melodien og utseendet på trykket for å henvende seg til sitt publikum? Og når innholdet baserer seg på en sann historie, hvordan blir denne sanne historien framstilt av sangteksten?
Dessuten må vi orientere oss i den kulturhistoriske konteksten for å forstå innhold som kan virke utilgjengelig for mennesker i dag. Resultatet av slike diskusjoner vil dere kunne lese i form av blogginnlegg som studentene har skrevet, som skal publiseres her i løpet av de neste ukene. Dere kan se fram til å få vite mer om henrettelsesviser, viser om mestertyven Ole Høiland og om Edvard Storms patriotiske sanger. Noen av studentene har også valgt å skrive bacheloroppgaver om skillingstrykk, og de har dermed gleden av å bidra til dette nye og spennende forskningsfeltet. Snart tar de seg en velfortjent juleferie, men jeg setter min lit til at de for alltid vil regne seg selv blant skillingsviseforskerne i Norge.
