Hva skjer når knuskgamle skillingstrykk møter ny teknologi? Hvordan går vi frem for å ivareta de skjøre trykkene og samtidig synliggjøre kulturarven for fremtidige generasjoner? Hvem er involvert i en digitalisering, og hvor mange og hvilke prosesser må man gjennom for at utilgjengelige visetrykk skal kunne søkes opp av publikum i en database? Dette var noen av forskningsspørsmålene som stod på programmet når nasjonalbiblioteket arrangerte workshop om digitalisering av skillingstrykk den 30. mai.
Forskningsbibliotekar Astrid Nora Ressem ved nasjonalbiblioteket var ansvarlig for arrangementet. Astrid er med i vårt prosjekt og er også en kunnskapsrik primus motor for prosessen med å digitalisere nasjonalbibliotekets skillingstrykk. I Oslo var Trondheimsprosjektet representert ved Karin Strand som er professor II I prosjektet; Ove Wolden fra Gunnerusbiblioteket, og Anne Sigrid Refsum som er forskningsassistenten vår. Karin og jeg holdt innlegg, om henholdsvis de svenske samlingene og digitaliseringen av Gunnerussamlingen. Når vi ikke selv snakket, var Karin og jeg griske paparazzi-fotografer som frenetisk fotograferte slidesene fra de ulike presentasjonene, i et forsøk på å samle mest mulig kunnskap som vi tar med oss videre inn i vårt eget prosjekt: Som institusjon sitter nasjonalbiblioteket på enormt mye kunnskap om konservering, katalogisering og digitalisering, og Astrid hadde samlet et knippe flinke fagfolk som, til et stort publikum, engasjert fortalte om arbeidet med digitalisering av skillingstrykk.
Konservator Chiara Palandri viste frem hvordan hun jobber med skillingstrykk fra et konserveringsperspektiv, og hun guidet oss gjennom en teknologisk historie hvor illustrasjoner, papir og bevaring stod i fokus. Med utgangspunkt i nasjonalbibliotekets samling snakket hun om koherenser og utviklingslinjer i skillingstrykkenes historie: Den dårlige papirkvaliteten gjelder for hele perioden sjangeren var virksom, men papirkvaliteten og også kvaliteten på limet forringes i løpet av 1800-tallet, når håndlaget papir erstattes med maskinelt fremstilt papir, som er skjørere og tynnere. Konsekvensen er at flere av de eldste trykkene er i bedre kvalitet enn de yngre trykkene, en tendens vi også kan se i Gunnerussamlingen. Palandri presenterte også en rekke begreper knyttet til illustrasjoner, spesielt på 1700-tallet, slik som vignett, fleuron og letter grise. Hun diskuterte illustrasjonenes utvikling, fra det primitive men solide tresnittet som ble brukt i perioden 1500-1790, via xylografiet (finere tresnitt med utgangspunkt i endeved) som ble brukt i en del trykk på 1800-tallet, til autopy, som fins i trykk fra perioden 1880-1960. Palandri viste også frem bilder fra den imponerende Peder Rafns visebok, og hun hadde med seg en håndfull trykk som vi fikk se på.
Hovedbibliotekar Marianne Troldmyr snakket om sitt arbeid med katalogisering av skilllingstrykkene. Katalogiseringen er et nystartet pilotprosjekt ved nasjonalbiblioteket, og for dem som tenkte at katalogisering er en ganske smal sak (jeg kan selv ha vært en av disse) som handler om å notere ned noen bibliografiske detaljer for å gjøre skillingstrykkene søkbare i en biblioteksdatabase – så er det altså uendelig mye mer komplisert enn som så. Katalogiseringen følger et internasjonalt system for katalogisering (RDA, ”katalogseringsnivå”) og krever biblioteksfaglig spesialkompetanse. Det er et tidkrevende arbeid, hvilket betyr at kan ta lang tid før nasjonalbiblioteket er ferdig med katalogisering og digitalisering – men vi gleder oss til å søke på ”skillingstrykk” i Alma og Oria for å se resultatet.
Bibliotekar Elin Grønneberg fortalte om arbeidet med å lage emneord for skillingstrykkene. Hun skilte mellom generelle emneord (hva trykket handler om) og sjanger/form (Hva det er). Læringskurven ble igjen bratt for undertegnede, og sikkert en del andre, for det å lage emneord krever også biblioteksfaglig spisskompetanse. Gjennom mailkontakt med Astrid, som gjør arbeidet med å lage emneord for skillingstrykkene, har vi tidligere fått innblikk i denne prosessen, men det var spennende å høre om hvordan emneordene implementeres i biblioteksbasen, og hvilke faglige avveininger som ligger til grunn for arbeidet med å lage emneord.
Digitaliseringskoordinator Are Flågan fortalte om digitaliseringen ved nasjonalbiblioteket generelt, og digitaliseringen av skillingstrykk spesielt. Han snakket om arbeidsprosessen med digitalisering av trykkene; hvilket format/oppløsning man digitaliserer i, og hvorvidt det er verdt å forsøke seg med OCR (Optical Character Recognition, altså teknologien som gjør det mulig å lage søkbar tekst med utgangspunkt i scannede bildefiler).
Å få høre om de ulike arbeidsprosessene som hører med når en stor institusjon skal digitalisere en samling er mildt sagt imponerende: Det foregår veldig mye bak kulissene, og en stor del av arbeidet som gjøres vil være relativt usynlig for de som søker opp skillingstrykk, både ved nasjonalbiblioteket og andre institusjoner som digitaliserer. Det er også spennende, og litt skremmende, å se at ulike institusjoner har forskjellig arbeidsflyt knyttet til digitalisering. I prosjektet vårt i Trondheim har vi ikke midler eller kompetanse til å katalogisere skilllingstrykkene, slik de gjør ved nasjonalbiblioteket: Skillingstrykkene fra Gunnerussamlingen vil altså ikke være søkbare i biblioteksdatabasen Alma, men vil kunne søkes opp på Gunnerus.no samt altså i den fremtidige databasen som forskningsprosjektet skal lage. Denne tilkortkommenheten har vi vært klar over fra starten av prosjektet, og vi håper at vi kanskje kan katalogisere trykkene med tid og stunder – ikke minst siden vi på lang sikt håper at skillingstrykk skal være søkbare og kompatible på tvers av samlingene.
I vårt prosjekt har vi hatt fokus på å få hele samlingen digitalisert i en arbeidsoperasjon. Veien dit har imidlertid tatt flere måneder (se eget innlegg om forberedelser til digitalisering). I mitt innlegg om digitaliseringen av Gunnerussamlingen av skillingstrykk fortalte jeg om hvilke faglige avveininger som ligger til grunn for listen med kravspesifikasjoner – og jeg fikk også sagt litt om hvor fint samarbeidet har vært ved Gunnerus: Som prosjektleder har jeg fått lov til å ta de fleste faglige avgjørelser knyttet til hvordan trykkene skal digitaliseres, og slik sett kan man si at smått er godt, siden det betyr at vi har hatt en tett dialog mellom forskere og de med biblioteksfaglig kompetanse ved Gunnerus. I tillegg har vi hatt stor nytte av en god dialog med eksperter ved nasjonalbiblioteket: Vi har mailet med både Astrid Nora Ressem, Are Flågan og konservator Anne Eidsfeldt, som alle har bidratt med innspill til kravspesifikasjonene – og for det er vi veldig takknemlige.
