I et bittelite studio på Dragvoll campus synger vi oss gjennom brokker av den folkelige musikkhistorien. Hodeklokkene på, stille for opptak:
Anne Sigrid synger de to første versene av «En sørgelig Vise om det skrækkelige Mord, som tildrog sig paa Sæteren i Telemarken, nemlig om fem Røvere, som kom til en enslig Pige for at røve og plyndre hende».
Vi har ni timer over tre dager i studio for å spille inn skillingsviser. Målet er å spille inn minst hundre viser. Innspillingene skal utgjøre det første auditive innholdet i databasen som lanseres den 27. januar. Databasen blir den første av sitt slag i Skandinavia som inneholder en komplett samling av skillingsviser, og som også fungerer som en kunnskapsbase for fortidens viseskatt.
I studio synger vi for det meste kun de to første strofene av visene vi har valgt ut: Poenget med innspillingene er at brukerne av databasen skal kunne lære melodien og selv synge visene. Det er bare Anne Sigrid og jeg i studio. Én synger, den andre gjør opptak og lagrer innspillingene på vårt hjemmeområde, før de legges ut i databasen. De fleste opptakene blir lagret på første forsøk, også der hvor vi aldri før har sett teksten vi sitter med. De siste fem årene har vi blitt drevne i å bladlese gotisk skrift. Men hva så med melodiene?
Kontrafaktum – ny tekst til en kjent melodi
Skillingstrykk inneholder nesten aldri noter, som var kostbart å trykke og som få kunne lese. I stedet oppgir de fleste skillingstrykk en kjent melodi på tittelbladet, ofte med ordene ”Synges til….” Å slik sette ny tekst til en kjent melodi kaller vi kontrafakta, og det er en velkjent praksis i de aller fleste europeiske land.
Hver periode har sin samling av slagere som formodentlig de fleste kunne synge. Samme melodi ble altså brukt på mange ulike viser, og for første gang fins det nå – takket være vårt prosjekt! – en ressurs som gjør det mulig å spore melodibruken: I databasen har vi laget en egen innførsel for melodiangivelsen, noe som betyr at vi raskt kan søke opp alle sangene som bruker samme melodi. Av de circa 100 visene vi spiller inn er det snakk om 25-30 ulike melodier, altså kun en liten del av det samlede visematerialet.
Melodiene oppgitt på tittelbladene var kjente og kjære i sin samtid, og de gjenspeiler en gitt periodes musikksmak såvel som den sosiokulturelle konteksten visene har blitt til i. Salmemelodier for de eldste visene (1600- og 1700-tallet), og verdslige melodier fra 1800-tallet og inn mot vår tid. Noen melodier passer visens innhold som hånd i hanske; andre krever kreativ intonasjon på grunn nødrim eller rim som slett ikke går opp. En del melodier har blitt brukt for å regulere visetekstens budskap i bestemt retning: Propaganda, nasjonalisme, satire.
Forlisviser med julestemning
En del av skillingsvisemelodiene blir fremdeles sunget i dag, om enn med andre titler. ”Hiertelig mig nu længes” er en av melodiangivelsene som går igjen flest ganger i 1700-tallsvisene; denne kjenner vi best som ”Velt alle dine veie”, men den kan noen ganger også synges på ”Mitt hjerte alltid vanker”. Det oppstår uintendert julestemning i studio når jeg synger tre viser om forlis på Trøndelagskysten til melodien vi kjenner som ”Her kommer dine arme små”. Og det oppstår diskusjon, søking på nett og nynning: I en bok om salmemelodier i folketradisjonen er det en annen melodi som brukes. Hvilken skal vi velge?
Vi har ikke tid til å dvele, vi må videre på listen. De fleste skillingsvisevisemelodiene har ulike varianter, ofte så mye som 4-5, alt etter som hvor og hvordan visene har blitt brukt. Vi velger den melodien vi kan best, eller den som er best tilpasset teksten. På lengre sikt skal vi legge til melodivarianter for hver enkelt innførsel.
Den store majoriteten av skillingsvisemelodier er ukjente i dag. De har tatt steget inn i det store intet vi kaller glemmeboken. Vi har derfor brukt lang tid på å spore opp melodiene som ble brukt.
Kilder til melodier
Den store kildevariasjonen under arbeidet med å spore skillingsvisenes melodier gjenspeiler skillingsvisenes enorme bruksmangfold opp gjennom historien: Gamle salmebøker på norsk, dansk, svensk og tysk; kjente og ukjente visebøker; knuskgamle noteblad gjemt bort i museer og biblioteker; folkemusikksamlinger, youtube, blogger, trekkspillklubber, korps- og koropptak.
Arbeidet med å finne melodier har vært systematisk der hvor vi har ønsket å spore opp flere melodivarianter til en og samme vise – Anne Sigrids arbeid med Brynnings vise og Sinclairvisen er eksempler på dette:
Like så ofte har imidlertid arbeidet med melodiinnsamlinger vært preget av tilfeldigheter som har oppstått underveis i prosjektet: Fordi noen har bedt om hjelp til å spore opp en melodi – eller også kaotisk, sånn som vi liker det: Fordi vi kjapt har måttet lære oss melodier til viser vi skal holde foredrag om. I noen tilfeller finner vi ikke melodi, eller husker ikke melodien. Da er neste steg å tilpasse teksten til en melodi vi kan fra før – en pragmatisk inngang som gjenspeiler hvordan visene har blitt tradert i flere hundre år: Vi tar den vi kan.
Stemmene fra folkedypet
Foreløpig er det bare stemmene til Anne Sigrid og meg som høres i databasen. Etterhvert ønsker vi også å la flere slippe til, gamle som unge, profesjonelle og amatører. Med en slik fremgangsmåte går vi en ganske annen vei enn prosjektet som jeg først lot meg inspirere av i arbeidet med databasen: English Broadside Ballad Archive (EBBA) i California har hovedsakelig valgt å la profesjonelle sangere synge inn visene i et eget studio. Det er vakkert å høre på, men det gjenspeiler neppe folkeligheten som, på godt og vondt, har heftet ved visene siden 1500-tallet.
Heller ikke vi greier å gjenskape denne folkeligheten når vi sitter i et studio, med moderne teknisk utstyr. Men innspillingene er gjort kjapt og uten forsøk på forskjønning; nesten alle innspillingene får kun én tagning og er slik sett umiddelbare, med små feil og ujevnheter. På lengre sikt, med flere midler og tid til rådighet, håper vi også å få muligheten til å reise rundt med opptaker blant annet til eldre folk, for å dokumentere en sangskatt som er i ferd med å forsvinne.
Målet med innspillingene er at de skal gjenspeile fortidens store, folkelige kor av visesangere, og at databasen skal være en skattekiste som mange kan åpne og forsyne seg fra i årene som kommer.
