Elverum er som et vintereventyr denne februardagen, nysnøen glitrer i solskinnet. Et par åpne råker i Glomma bevrer lett, underlaget knaker i kulda. Jeg er på vei for å hilse på våre venner som arbeider med de 22.000 skillingsvisene i Væringsaasens samling.
Væringsaasens samling befinner seg i Anno museum, avdeling Glomsdalsmuseet. Dette stedet kan ikke bare skryte av vakker beliggenhet, nydelige vafler og Norges tredje største friluftsmuseum, men også en enorm samling av bøker, trykksaker og gjenstander (alt fra lokket på en egyptisk sarkofag, tradisjonstekstiler, våpen og Bjørnsons dødsmaske – her er noe for enhver smak!).
Samlingens far, Helge Væringsaasen (1836-1917), var en spennende figur i seg selv. Han drev skog- og jordbruk, var verks- og fabrikkeier, men radikal politisk: Han var republikaner og var med på å starte både partiet Venstre og samvirkebevegelsen i Norge. Dessuten var han god venn med blant annet Ivar Aasen, Arne Garborg og Bjørnstjerne Bjørnson. Han samlet på mye forskjellig, og samlingen hans inneholder altså 6.500 skillingstrykk med tilsammen 22.000 viser i.
Her ser dere et utvalg utstilte skillingstrykk som demonstrerer noe av mangfoldet i samlingen:
Visene er trykt mellom 1600-tallet og ca. 1900, og befinner seg i disse boksene i arkivet i kjelleren. De fleste av dem er danske, men det er også norske, svenske og tyske trykk i samlingen. Noen av dem skal nå digitaliseres, slik at de blir tilgjengelige for et større publikum. De er trykt i tidsrommet ca. 1650 til ca. 1900. Boksene er organisert etter temaer, som forbrytelser, historiske hendelser, bønder, studenter, religion og mye annet. Mest overraskende var det likevel å finne en hel eske merket: Pølseviser.
Hva er en pølsevise, sier du? Jo, Ordbog over det danske Sprog forteller at både en pølsesang og en pølsevise er en sang som brukes til pølsegilde. Et pølsegilde er en fest eller middag der pølse er hovedrett, med øl og dram til, får vi tro. Dette er åpenbart en ærverdig tradisjon, som også er dokumentert i Norge blant herrer i høyere samfunnslag på 1800-tallet. Tekstene er fulle av doble betydninger, som her:
Ja Pølsen bruges som et Symbol
Paa Mandens Pryd
Og Quindens Fryd
Ja den kan bruges til Meget
Synges til melodien «Aa kjøre Vatten og kjøre Ved», også kjent med Margrethe Munthes tekst «Å, tenk at Gråpus har fire små». Ta en titt på den komplette teksten på bildet under. Kanskje menyen (og underholdningen) for helga nå er sikret?
