Skillingsbolleseminar

Tirsdag 1. Oktober hadde vi seminar om skillingstrykk på Dragvoll campus i Trondheim. Ni prosjektmedlemmer fra NTNU var tilstede, i tillegg til fire tilreisende forskere fra Oslo, Kristiansand og Stockholm. Dette var et lukket seminar for prosjektmedlemmer og vi hadde to mål: Å diskutere form og innhold på antologien som skal utgis i 2021, og å presentere en foreløpig database over NTNU Gunnerusbibliotekets skillingstrykk. Et delmål med seminaret var å undersøke om det er mulig å spare prosjektpenger ved å servere seminardeltakere hjemmelagede skillingsboller, selv om disse fremviste alvorlige hevekomplekser som følge av tidspress i det hektiske forberedelsesdøgnet.   

Vi hadde invitert prosjektdeltakerne til å holde innlegg om hva de ønsker å skrive om i antologien. Sarah Dahle Hermanstad er stipendiat på historisk institutt og i sitt foredrag fortalte hun om sin undersøkelse av visetrykk om forlis, med fokus på bla. a Tarvaulykken i 1885 og Titranulykken i 1899 – to ulykker som inngår i Sarahs doktorarbeid om vrakberging ved Hitra og Frøya på 1700- og 1800-tallet. Gjennom en lesning av visene fortalte Sarah hvordan kystkulturen i denne perioden var sterkt preget av den fatalismen som farene på havet medførte. Hun argumenterte for at visenes religiøsitet speiler den tilliten folk likevel kjente til frelse og etterliv. Pågangsmot, kampvilje og tilpasning til naturkreftene var også vesentlige mentale tilstander i en tid hvor havet tok liv, men også gav livsgrunnlag i et land preget av fattigdom. Knut Ove Eliassen, professor ved allmenn litteraturvitenskap og leder for prosjektet The high seas and the deep oceans skal også skrive om forlis i skillingstrykk. Vi kunne i grunnen hatt en egen prosjektantologi om forlis i skillingstrykk – dette er den klart største kategorien av nyhetsviser. Men i første omgang er vi svært fornøyd hvis vi får to nedslag om forlis, i en antologi som vi håper vil ha stor tematisk spredning.  

Silje Haugen Warberg og Even Igland Diesen fortalte om sitt arbeid med forbryterviser. De er interessert i hvordan visene omtaler konkrete forbrytelser og rettsprosesser; rømning som topos i tyveriviser; det biograferte og selvbiografiske aspektet i forbrytervisene, og hvordan visene konstruerer et normfelleskap i skjæringspunktet mellom jus og litteratur. De vil primært se på forbryterviser fra 1800-tallet, en periode hvor det skjer mye på det norske jusfeltet, og hvor også det folkelitterære kretsløpet er i sterk endring. Silje er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved NTNU og har skrevet doktorgrad om fremstillinger av forbrytere i norsk litteratur på slutten av 1800-tallet. Even er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU og har skrevet Norges første doktorgrad om raplyrikk. Hva vil Even finne ut om møtepunkter mellom forbryteren i raplyrikk og romantiseringen av den lovløse i et sanglyrisk perspektiv, og hva kan Silje finne ut om skillingsvisenes rolle i norsk forbryterlitteratur? Vi gleder oss til å følge arbeidet videre. 

Et viktig tematisk spor i forbrytervisene er henrettelsesvisen – også kalt skafottvisen. Denne visetypen interesserer Audun Kjus, som i sitt fremlegg lurte på hvordan skillingsviser og annen pamflettlitteratur kan bidra til å kaste lys over et viktig kapittel i norsk rettshistorie: Hvordan henrettelser i Norge ble avskaffet. Denne delen av norsk historie er ikke tilstrekkelig belyst, mente Audun, og viste til flere eksempler på hvordan henrettelsesviser kan være normative, men også hvordan de kan forlede og avlede: Det fins eksempler på svenske skafottviser som skildrer henrettelser som aldri fant sted! Et annet spørsmål Audun stilte var hvordan en rettsdebatt kan foregå i et medium som primært er klisjédrevet? Audun Kjus er førstekonservator ved norsk folkemuseum og har skrevet doktorgrad om fortellerstrategier i straffesaker så vel som  artikler om skafottviser. 

Ingrid er prosjektets kunsthistoriker og hun gav oss statistikk over bruk av illustrasjoner i NTNU Gunnerusbibliotekets samling av skillingstrykk. Hun viste frem eksempler på repetitiv bruk av illustrasjoner i skillingstrykk med ulikt tematisk innhold; hvordan kristen ikonografi blir tatt opp i trykkenes tittelsider, og viste forskjellen på store, narrative bilder og små miniatyrbilder. Hun viste også hvordan illustrasjonene – eller snarere ”bildene”, som er termen hun argumenterer for – kunne være meningsbærende tegn som kommuniserte utover konteksten det stod i, og viste et slående eksempel på en vise som kommuniserte både gjennom bilde og tekst. Ingrid uttrykte at hun synes det er spennende og utfordrende å skulle jobbe med et kunstnerisk uttrykk som ikke er tatt opp i mainstream kunsthistorie – og dette er også noe hun har erfaring med fra sitt daglige arbeid: Ingrid er i sluttfasen av sin doktorgrad om tekstilkunst i skandinavisk senmiddelalder, et arbeid hun utfører ved institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU. 

I sitt innlegg fortalte Anne Sigrid Refsum om arbeidet med kjærlighetsvisen om ridder Brynning, en supernovahit på skillingsvisehimmelen i mer enn 200 år av norsk kulturarv. Anne Sigrid har så langt sporet opp 17 ulike versjoner av denne visen og svært mange melodivarianter – og hun regner med å finne enda flere versjoner når hun får oversikt over alle arkivene. Vi fikk høre eksempler på ulike melodivarianter, og Anne Sigrid fortalte også hva hun mener er relasjonen mellom akkurat denne visen og balladetradisjonen så vel som de gamle folkebøkene. Et viktig forskningsspørsmål for Anne Sigrid er hvorfor visen om herr Brynning var så populær – og hvorfor er den så lite kjent i dag. Og dette har hun et fiffig svar på, men det avslører vi ikke her: Den som vil følge prosjektet videre får vite beskjed.

Bjarne Markussen er professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder og leder for forskningsgruppe for sanglyrikk ved UiA. I sitt innlegg fortalte Bjarne om samarbeidet mellom UiA og NTNU i en kommende prosjektantologi som skal redigeres av Bjarne og undertegnede. Denne antologien kommer altså i tillegg til utgivelsen som dannet utgangspunkt for dette seminaret, og den har også et annet fokus enn skillingsviseprosjektets antologi: I samarbeidsutgivelsen mellom NTNU og UiA skal vi rendyrke det sanglyriske perspektivet og spørre hvilken plass skillingsvisene har hatt – og fortsatt har – i norsk sanglyrikk. Hva er skillingsvisenes ”etterliv” i visetradisjonen? Hvilken rolle har Alf og Elin Prøysen spilt for hvordan skillingsviser har blitt forstått og tradert? Fins det sjangre og musikalske uttrykk som har videreført tradisjonen med å synge om aktuelle hendelser? Bjarne gav oss også smakebiter fra sitt eget arbeid i prosjektet, med radioprogrammene Hallo i Uken så vel som Paus-posten og spurte hvordan nyhetskommenterende viser – gjerne i satirisk form – kan sammenlignes med nyhetsviser i skillingstrykksformat: Hva har endret seg på veien, med mediet, og med det estetiske uttrykket?

En viktig post i programmet etter lunsj var presentasjonen av databasen over NTNU Gunnerusbibliotekets skillingstrykk som vi har laget for prosjektmedlemmene. Utformingen av databasen er det Håvard Eilertsen som står for: Håvard jobber på NTNU IT, og han har vært med i prosjektet siden oppstarten i 2018, og har i denne perioden vært med på utallige møter, på Dragvoll og også i Oxford. Anne Sigrid som er prosjektets stipendiat har også jobbet – og jobber fremdeles – med excelarket, i rollen som  forskningsassistent: Det er excelarket med Molde (1981) sin bibliografi som er utgangspunkt for databasens metadata og derfor prosjektets viktigste dokument. På seminaret presenterte Anne Sigrid de ulike kategoriene av metadata og vi fortalte om noen av de faglige problemstillingene vi har støtt på så langt. Det ligger veldig mye hardt arbeid bak denne databasen – og likevel: Det er antakelig ikke dette som blir det endelige produktet. Omeka har noen tekniske begrensinger som vi nå tror innebærer at vi må velge en annen plattform. Men arbeidet så langt har på ingen måte vært bortkastet. Databasen vi nå har klar blir den viktigste inngangsportalen til skillingstrykk for de fleste prosjektmedlemmene som nå skal forske frem sine bidrag til antologien. Her kan de søke på emneord (henrettelser, forlis, kjærlighet), undersjanger (nyhetsviser, emigrantviser), periode, forfatter, trykker, etc.  På seminaret fikk prosjektdeltakerne prøve databasen for første gang, og vi som jobber med dette til daglig fikk mange viktige innspill til vårt videre arbeid.

I tillegg til de ovenfor nevnte var følgende til stede på seminaret: Karin Strand (Svenskt Visarkiv, Stockholm), Astrid Nora Ressem (Nasjonalbiblioteket), Gerd Karin Omdal (Nordisk litteratur, NTNU), Yuri Cowan (Engelsk litteratur, NTNU), Marius Warholm Haugen (Fransk litteratur, NTNU), og Knut Ove Eliassen (Allmenn litteraturvitenskap, NTNU). Vi gleder oss til å ta i mot skisser til antologien som skal gis ut med Scandinavian Academic Press i 2021. Takk til de som deltok på seminaret, og for alle verdifulle innspill. En ekstra takk til den alltid gullende gode Karin Strand som også denne gang utførte arbeidsoppgaver som ikke stod i stillingsbeskrivelsen: Hvilke andre prosjekt har en professor II som balanserer lange tårn av tomme kaffekopper, fikser tette avløp før gjestene kommer på aperitiff, og sjekker at skillingsbollene ikke brenner seg? Joda, for skillingsvisene hevet da til slutt. I gruppen ble det imidlertid uttrykt generell usikkerhet på hva som skiller en skillingsbolle fra en kanelbolle. Dette skal så klart avklares før neste seminar. Forsidefoto: Audun Kjus.