Den eldste nyhetsvisen trykt i Trondheim som vi har funnet så langt er et skillingstrykk fra 1751, om en båtulykke hvor seks personer fra Stod i Trøndelag omkom på en båtreise fra Trondheim i 1750. Vi mangler opplysninger om de omkomne så vel som den navngitte forfatteren og søker derfor hjelp fra publikum.
Visen om båtforliset i Trøndelag har, som nyhetsviser flest, en lang og forklarende tittel:
Døds Tanker
Over den hastige
Døds Tilfælde
Som skeede paa Bye-Fiorden
den 7. Octobris Ao.1750.
Da ser fromme Siæle,
Nemlig: Fire Agtbare Mænd,
med en Dreng og en Pige Fra Stoed, paa
deres hiem-Reyse fra Trondhiem i haardt
Veyr og Storm forulykkedes, og omkom-
me paa Søen, og saa sørgelig som hastig
maatte skilles fra deres Qvinder,
Børn og Forældre;
Hvis Siæle haabes nu visseligen
at være hos Gud, som selv haver begra-
vet deres Legemer i det Dybe; og skal paa Domme-Dag samle dem tilhobe, for at ind-
gaae i hands ævige Glæde og
herlighed.
Til Opmuntring for Alle, men i sær til
Trøst for de igienlevende Bedrøvede,
Sangviis forfattede af
Baard Andersen,
ældste Bøygde-Skolemester i Stoeds Gield.
Trondhiem, trykt Aar 1751.
Her får vi altså både dato for hendelsen (7 oktober); antall omkomne (seks) og deres tilhørighet (Stod). I tillegg har vi navnet på forfatteren: Baard Andersen. Når såpass mange detaljer er på plass er det ingen grunn til å tro at dette er en falsk nyhet – hvem skulle uansett ta jobben med å finne på en såpass konkret ulykke om en liten båt som har kantret – men vi oppsøker likevel de historiske arkivene på jakt etter opplysninger om de omkomne.
… og her de, altså, i Ministerialbok for Stod prestegjeld, 1688-1759 (Digitalarkivet.no), for året 1751.
Haagen Langharker Drugnet og bortkommen paa Strindfjorden. d. 7. Octobr. 46 aar
Anphind Gierstad ligesaa i same sælskab drugned og bortkommen 47 aar.
Oudin Noem 38 aar.
Peder Noem…. Omkom lige maad. Alder?
Kirsten Larsdatter Grøttan bortkommen 26 aar.
På neste side i kirkeboken finner vi navnet på den siste omkomne: Mikael Hougbotten, “som var 6te udi same u-lykken”. Han ble 39 år. Like nedenfor hans navn har den som har ført pennen skrevet et kryss, og etter hva jeg har stavret meg frem til står det her: “En meget u-lucksalig Hændelse som af Stoed icke er kendt i mands-minde”, etterfulgt av en oppsummering av hvem som mistet sine; deriblant har ulykken medført at det nå er “14 faderløse U-myndige” i Stod.
Dette er sterk lesning. Stod var en liten plass på 1700-tallet (om noen har lyst til å finne ut befolkningstall fra 1750 så er jeg takknemlig for det) og selv om døden var allstedsnærværende på en helt annen måte enn i dag, så er likevel dette en relativt stor ulykke som angikk mange. Og det blir enda sterkere om vi begynner å google navnet på de omkomne, for hvor bringer det oss? Til moderne slektsforskerforum hvor vi finner de faktiske etterlatte etter de “14 faderløse U-myndige”. Når jeg søker etter Oudin Noem, for eksempel, så kommer jeg til et slektsforum, og finner følgende:
Her har altså en dyktig genealog funnet frem til kirkeboka som også jeg leter i, og funnet ut at en av sine forgjengere døde i en båtulykke i 1750. Men her kan altså bade kirkeboken – og også skillingstrykket – bidra med å fylle inn noen hull: Det var ikke tre omkomne, men seks. Hva vil denne etterkommeren si når jeg avslører at det fins en skillingsvise skrevet om hans forfar? Blir han forskrekket, glad eller vemodig? Jeg gru-gleder meg til akkurat den oppgaven, og mange slike oppgaver i fremtiden. Jeg har et par slike oppgaver som jeg utelukkende gruer meg til, også: Skal man, for eksempel, ta kontakt med etterkommerne etter forbrytere his ugjerninger og trasige skjebner har blitt foreviget i skillingstrykk. “Hei, jeg ringer angående din tipp-tipp-tipp-onkel. Jeg lurer på om han kan ha begått et mord i Trondheim i 1775…”
I tillegg til de personlige skjebnene som her blir berørt i skillingstrykkene er det veldig betydningsfullt at jeg som forsker kommer i kontakt med slektsforskere: Vi bruker i stor grad de samme historiske kildene, og vi kan hjelpe hverandre. I prosjektet skal databasen bli en ny primærkilde for genealoger og lokalhistorikere – men vi trenger også hjelp fra dem. Nederst i dette innlegget er et knippe av ting vi lurer på i forbindelse med akkurat dette skillingstrykket. Ta kontakt per mail eller i kommentarfeltet hvis du har lyst til å bidra! Men nå: tilbake til selve visetrykket.
Visens form, innhold og budskap
Visen om båtforliset ligner på andre viser som formidler ulykker og som er publisert i samme periode, både i form og innhold. Den har enkle parrrim (A-B-A-B) og skal synges med en velkjent salmemelodi. Første strofe er en henvendelse til Gud, i en tone vi gjenkjenner fra klagesangen:
O Store Gud og Herre!
Hvor ilde gaaer det til
Med dine Folk? Desværre!
Som Du nu prøve vil.
.
Brorparten av de 31 versene ligner på salmevers, og budskapet er klart og tydelig fra første til siste strofe: Kom i hu din forgjengelighet (memento mori); lev gudfryktig og du skal få din belønning i himmelen:
Det er Trøst for de Fromme/Som leve gudelig/At de skal sammenkomme/Hos Gud i himmerig
Det derfor os skal minde/At tænke paa vor Død,/At vi kand himlen finde/efter vor sidste Nød.
Best er da, vi betænke/Vort eget Dødeligt,/Og ey GUDS Lov forkrænke,/GUD hielp os til den Pligt!
Men visen formilder også noe annet, og noe mer, enn trøst i religionens navn. I strofe 9-14 leser vi:
Ser fromme Siæle komme
I havets store Nød!
Naar deres Tid er omme,
Maa de til deres Død.
Udi October-Dage,
Den Syvende i Tall,
Maa de saa bittert smage
Den beedske Dødsens Skaal
Skiønt De retmessig vare
Paa deres lovlig Vey,
Saa maatte De dog fare
Fra Verden med en fey
Da de fra Byen reyste,
En Flage slog dem om,
Som udaf Nord-Vest blæste,
Og giorde Baaden tom
De Livet maatte ende
Paa Søens fæle Bund;
Men Bølgen monne sende
Det Vrag til Størdals Grund
O Jammer! Væ! Og Klage!
Det Folk saa druknet hen
Og Kom ey meer tilbage
Til Deres Slægt og Ven
Dette er altså nyhetsformidling i skillingsviseform anno 1751. Hele seksten år før trøndelagsregionen fikk sin første avis så gir denne visen oss ny kunnskap om hvordan folk fikk tilgang på informasjon i en periode hvor trykte kilder var en sjeldenhet. I disse versene får vi følgende konkretisering av ulykken: Den skjedde den 7. Oktober; de involverte var på vei hjem etter reise i Trondheim; reisen var ”rettmessig” og ”ærlig”, dvs. deres ærend var uten lumske hensikter. Informasjonen er relativt begrenset, men det lille vi får er representativt for et viktig sjangertypisk trekk ved nettopp nyhetsvisen på 1700-tallet, nemlig at den blander det konkrete med det generelle: De konkrete, nyhetsformidlende opplysningene om selve ulykken på tittelsiden så vel som i selve versene blandes med en religiøs diskurs. Hvis vi her også føyer til at visen har oppgitt melodi, og slik sett har et performativt aspekt som tilhører muntlig tradisjon, så får vi en syntese som er unik for denne sjangeren.
Visens funksjon.
Hva var så denne visens funksjon i sin samtid? Tittelsiden gir et hint, for der står det at teksten er ”til Opmuntring for Alle, men i sær til Trøst for de igienlevende Bedrøvede”
Visen inneholder også flere vers hvor forfatteren henvender seg direkte til de “igienlevende Bedrøvede”:
Hver Enke nu maa sukke
Med deres Børn smaa:
Ach! Vores Forsvar lukke
Øyen på Bølgen blaa!
Gud trøste dem, som savne
Sin’ Egne i stor Sorg!
GUD dennem selv omfavne,
Og være deres Borg!
Kan det tenkes at visen ble trykt til selve begravelsen (eller minnegudstjenesten, om de hadde slikt på denne tiden), og ble sunget i en slik anledning? Det kan absolutt tenkes, men vi kan likevel tenke oss at denne visen var noe mer enn en ”privat” begravelsessalme til de “igienlevende Bedrøvede”, og at tittelsidens poengtering om at visen også skal være en ”Opmuntring for Alle” kan tolkes ganske bokstavelig: Siden visen er trykt, i Trondheim, og vi vet at det var kostbart å bekoste trykk på denne tiden, så kan vi anta at visen hadde et større publikum enn kun ”igienlevende Bedrøvede” i Stod.
Siden det står ”Trondheim” på tittelsiden , så vet vi hvem som har trykt denne skillingsvisen, for Trondheim hadde kun ett trykkeri på denne tiden: Christian Windings trykkeri som ble etablert i 1739, og som er mest kjent for å ha trykt de første utgavene av Norges eldste avis som fortsatt er i drift, Adresseavisen. Det fins en håndfull andre skillingstrykk fra Winding som kom ut samme tiår, blant annet en vise om to ildebranner på Ørlandet.
Vi vet fortsatt for lite om Winding; hvor og hvordan han solgte sine trykksaker: Fra Adressekontoret? Egen bokhandler? Fins det forlagspapir bevart på Gunnerus som kan si noe om opplag; kunne folk abonnere på skillingstrykk ala Adresseavisen? Vi håper å finne ut mer om dette etter hvert, men tar veldig gjerne i mot tips fra publikum om kilder.
Bidra i forskningsprosjektet:
Personer:
Alt er interessant her, inkludert å vite hvem deres etterkommere er. Hvor mange barn hadde de og hvem var barna; hvor eksakt bodde de; hva salgs sosial bakgrunn hadde de?
- Baard Andersen (nevnt som forfatter og ”ældste Bøygde-Skolemester i Stoeds Gield”): Hvem var han; hvilken relasjon hadde han til de avdøde, og skrev han noe mer som havnet i trykken?
Omkomne:
- Haagen Langharker 46 år
- Anphind Gierstad 47 år.
- Oudin Noem 38 år (Antakelig ”Audun” i moderne stavemåte)
- Peder Noem. Alder?
- Kirsten Larsdatter Grøttan 26 år.
- Mikael Hougbotten 39 år.
Lokasjon:
- ”Bye-fjorden”: Er dette Trondheimsfjorden på 1700-tallet eller menes noe annet?
- Strindfjorden: Hva ble regnet inn i dette fjordstykket på 1700-tallet?
- ”Størdals bund” nevnes: Hva var medregnet i ”Størdal” på 1750-tallet? Hvilke historiebøker fra Stjørdalsregionen kan vi kikke i for å finne evt. informasjon om ulykken; vitner til den, fortellinger om vrakgods el. l?
- Stod: Hva vet vi om Stod på 1750-tallet? Folketall; gjennomsnittsalder og gjennomsnittlig antall barn; sosial strata; livnæring; handel; leseferdigheter, osv.
Logistikk
- Hvor mye visste de i Stod om selve ulykken, og hvordan kan de ha fått rede på den?
- Hvor lang tid tok det å komme seg fra Trondheim til Stod, til vanns, og til lands? Hvilken rute hadde man, med båt og med hest?
- Hvor lang tid tok det å seile fra Trondheim til Stod; hvilken rute seilte man?
- Hvilke båter hadde man på denne tiden?
- Fantes det vitner til forliset; ble noen av de døde kroppene funnet?
