Noen ganger mistenker jeg at min fremste forskningsinteresse faktisk er den vanskelige og vidunderlige forelskelsen. Det har alltid fascinert meg hvor allmenn og utbredt den er, den øredøvende hemmelige lengselen – det stikket i brystet og den sitringen i armene som bare kan kureres ved å omfavne den riktige personen. Den er overalt, i alle slags kulturuttrykk er fra alle tider, enten det er hos Ovid, i Ramayana, på middelalderens runepinner eller «Hits Hits Hits»-lista på Spotify.
Jeg har lenge sittet og ryddet i katalogen over skillingsvisene i Gunnerusbiblioteket. For hver vise setter jeg metadata inn i et excelark og sjekker at alle opplysningene blir korrekte før de går ut i databasen over digitaliserte skillingstrykk som prosjektet vårt skal opprette. Så skumleser jeg hver eneste tekst for å få et inntrykk av hva visa handler om, og skriver inn et emneord i riktig kolonne, slik at brukerne av databasen kan søke opp viser om Alkohol, Katastrofer, Mord, eller Kjærlighet. Der, ja. Der var det enda en sang om kjærlighet. Neste vise også. Emneord: Kjærlighet. Dagens tiende og ellevte og syttende og tjuefemte vise. Emneord: Kjærlighet. Det suverent mest brukte emneordet. Kjærlighet. Kjærlighet slår alle de andre begrepene ned i støvlene og knytter igjen etterpå, og nesten samtlige av disse sangene forteller en sørgelig historie. Det er så mye lengsel på disse gulnede arkene. Men til Valentinsspesialen skal jeg fortelle dere om en vise med lykkelig slutt – som dessuten var en skikkelig skandinavisk superhit gjennom mer enn 200 år.
Dagens vise, «En meget deylig og saare angenem historisk Viise, om en berømt Ridder, ved Navn Hr. Brynning, og en Princesse af Engeland, Kong Edvards Dotter, som begge efter hans Død komme til Lykkeligt Ægteskab og Regiering, efter at Ridderen havde siddet længe fangen. Alle Unge elskende Personer til fornøyelig Erindring, Lyst og Velbehag» ble først trykket i København på slutten av 1600-tallet.
Første kjente trykk, seint 1600-tall 
Siste kjente trykk, 1901
«Visa om hr. Brynning», «Ridder Brynnings vise», som den ble kalt, føyet seg inn i en større litterær sammenheng preget av eventyrmotiver og ridderromantikk. Dette kan ha bidratt til at den ble så populær – fram til 1901 ble den trykt utallige ganger fra Haderslev i Sønder-Jylland i sør, til Tromsø i nord og Åbo i øst, og sunget fra Gotland til Færøyene. Datidens forskere noterte seg bare at den var så populær at det ikke var noen vits å skrive noe om den. Svenskene Geijer og Afzelius skrev for eksempel:
«[Riddare Brynning] [ä]r sannolikt en bland de allra sista skandinaviska riddarvisor, och är nu en af svenska allmogens mest älskade sånger. Den har under sista århundret blifvit utgiven från nästan alla boktryckerier i riket, med mer eller mindre förändringar (…)»
Hvorfor kjenner vi da ikke til Ridder Brynning i dag? Kanskje fordi den med sine 105 strofer er en hel roman i sangform, preget av tårer og sukk, og med god kristen moral til slutt.
Dette eventyret begynner med at «Det var en gang en Ridder, dertil en Ridder-Søn», vår helt, Brynning, som reiser til England for å søke lykken. Han viser seg som «den dyrest Helt, som kunde gaae i Felt» og knuser hjerter hvor enn han går. Han gjør til og med inntrykk på kongens datter:
Hr. Bryning saa saare i Jomfruens Tanker laae
Hendes Blod sig forandret, naar hun hannem saae,
Den Ridders ligesaa
Af Kierlighed til hin, Maa bære blegen Kind.
Prinsessen er så hardt rammet at hun synes sorgen da hennes mor døde, ikke kan sammenlignes med den hun føler nå. Men vi, publikum, vet at følelsene er gjensidige! Det må da gå bra for disse to?
Kongen har lagt merke til de bleke kinnene som hans favorittridder Brynning bærer. Han tilbyr Brynning sin uekte datter og en solid medgift til trøst, men Brynning unnskylder seg med at han ikke kan gifte seg med en uektefødt. Vi vet bedre – vår helt kan jo ikke gifte seg med en annen enn den han elsker? Til slutt fornærmer Brynning kongen så sterkt at han blir kastet i fengsel og dømt til døden. Bare de andre riddernes forbønn overbeviser kongen om at Brynning må benådes og isteden få livsvarlig fengsel.
Prinsessen i kammeret sitt ber til Gud om at han må ordne opp så hun kan bli «den fengsled’ Ridders Brud'». Da bryter det ut krig, og kongen må forsvare landet. I mellomtiden skal prinsessen styre landet. Hun sikrer seg nøkkelen til Brynnings celle, og oppsøker ham ved midnatt. Brynning, i halvsøvne, tror at han drømmer, og takker Gud for at han fikk oppleve denne visjonen av sin elskede.
50. Hvad heller mon jeg drømme? Eller Spøgelse jeg seer :/:
Jeg synes for mig stande den som jeg har saa kiær,
Jeg Dødsens given mand :/:
Som jernbundet er, Hvad er det, som jeg seer?
52. Jeg elsked hende saare, og det i Lønlighed :/:
Hun tvingede mit Hierte, saa Kinderne derved
Død-blege Farve fik :/:
Men det at aabendbare, Jeg ingenlunde tør.
Dette står prinsessen og hører på, og da er skaden skjedd – han har erklært sin kjærlighet for kongens datter, og dette er et så grovt overtramp at han må dø.
Det er opp til prinsessen å sørge for at dødsdommen blir fullbyrdet, men hun tværer ut tiden så godt hun kan. I mellomtiden dør hennes far, og hun skal krones til dronning. Da finner prinsessen på noe lurt: Hun ber mennene i rådet hennes om å godta at hun skal velge sin egen ektemann. De går med på det, for de regner med at hun kommer til å velge en av dem – men hun forkynner at det er Brynning hun vil ha.
104. Saa ægte hun sin fange, og giord ham til sin Mand :/:
Og det til en Konge alt over Engellands Land;
De leve længe vel! :/:
Udi Lyst og Glæde stor, Paa denne syndig Jord.
105. Saa fik Hr. Bryning Glæde for al sin Suk til Gud :/:
Fra Fange-Huus til Kronen Gud sendte hannem ud;
Saa hielper Gud vist den :/:
Som har til ham sit Haab, han hører deres Raab.
Der ser dere, Valentinsblogglesere og ulykkelig forelskede 17- og 1800-tallsmennesker: Det kan gå bra også for dere, hvis dere setter deres lit til Gud. Det ender altså med bryllup og lykkelig alle sine dager og god, kristen moral.
Men hvis denne sangen var så populær, hvorfor synges den ikke i dag? Svaret er at Brynning er ikke helt glemt. Her kan dere høre norske Sudan Dudan
https://www.youtube.com/watch?v=J_BPmGG3-ew og danske Maskineri
https://www.youtube.com/watch?v=NrabUARUaz4 framføre en kortversjon, satt sammen av noen få av de 105 versene fra den originale teksten. Den historien de forteller, handler enkelt og greit om Ridder Brynning som er forelsket i prinsessen, og de to kan ikke få hverandre. Disse moderne versjonene avsluttes med disse tre strofene:
Ach vee! Ulykkelig er det mig kommen paa
Jeg elsker den saa høyt, som jeg kand ikke faae,
Og hun veed ey deraf
Dog kanskee, vidste hun det, Det blev kun min Fortred.
At fælde flere taare for Elskov det er Skam
Men jeg er saa forvildet, som et forvirret Lam,
Der giennemvandret har
Saa mangen Phantasie Og mangen vilde Stie.
O sørgelige Hierte, du vend din Hu fra den
Der selv saa umildelig til Døden dig har kiendt,
Dog smerter mig nu ey :/:
Den forestaaende Død, For Elskoven saa sød.
…og kanskje er dette mer relatable på tvers av tid og sted, det suget av angst, skam og selvbebreidelse som kan føles som om det er til å dø av.
(Dette innlegget er en forkortet og bearbeidet utgave av et essay jeg skrev til tidsskriftet Riss, nr. 2 2019 «Vitalitet». Vil du lese mer? Se
https://rissblogg.wordpress.com/ )
