En tirsdag i slutten av mai fikk vi besøk fra England: Steve Roud fra England kom og holdt gjesteforelesning på Dragvoll, om gatelitteraturens historie i Storbritannia. Han gav oss historien om den engelske litteraturen som aldri havnet i noen litteraturhistorisk kanon men som fortsatt lever på folkemunne, og som er en viktig del av den europeiske kulturarven. Roud er en av Englands fremste folklorister, og ekspert på nettopp gatelitteratur – en samlebetegnelse på populære småtrykk, enkle bøker og skillingsviser skrevet for et bredt publikum, og solgt og sunget på gatehjørner, torg og vertshus helt siden 1500-tallet. Roud har skrevet utallige bøker om eldre og nyere britisk folkelitteratur, og om folkemusikk og folkloristikk, med særlig fokus på historier om magi og overtro. Han er også kjent som grunnleggeren av The Roud Index, en særegen måte å katalogisere folkemelodier på som har fått navn etter ham, og som nå brukes av biblioteker over hele verden. Like så viktig for oss: Han har en koffert full av spennende saker.
Gatelitteraturen i England.
Dette var Roud sitt første besøk i Norge, og i sin gjesteforelesning gav han oss en introduksjon til den engelske gatelitteraturens historie gjennom 400 år. Tittelen på forelesningen hans var ‘Broadsides, chapbooks and catchpenny prints: the History of Street Literature in Britain 1500–1920,’ og vi fikk høre om form og tema innenfor de ulike sjangrene av småtrykk, med vekt på broadside ballads (skillingsviser i tverrformat). Han snakket om sjangerens kontinuitet gjennom 400 år – at balladene ble solgt og tradert på gatene – men han diskuterte også de viktigste utviklingstendensene i England, slik som overgangen fra at visene var tilgjengelig kun for det mest privilegerte segment av befolkningen på 1500- og 1600-tallet, til at det i økende grad ble en type litteratur som også en bred allmenhet hadde råd til og interesse av å skaffe seg. Vi fikk høre om tendensen i den anglofone forskningen til å vektlegge den tidligmoderne gatelitteraturen på bekostning av den senere tradisjonen (1700- og 1800-tallet), og at det nå er på høy tid at man også studerer gatelitteraturen fra den moderne perioden. Han snakket engasjert om forholdet mellom muntlig og skriftlig kultur, og fortalte at i England har man konstruert en myte om at den muntlige kulturen har eksistert i et slags vakuum – mens i realiteten har den muntlige og skriftlige kulturen eksistert side om side og gjensidig påvirket hverandre i mer enn 400 år. Her kan selvsagt en studie av nettopp trykte broadside ballads bidra til å belyse denne gjensidige påvirkningen. Flere av Rouds poenger er relevant også for vårt skandinaviske prosjekt, spesielt spørsmålet om hvorvidt en manglende evne til å se samspillet mellom skriftlig og muntlig kultur – eller tendensen til å vektlegge det ene fremfor det andre – kan skyldes at dette samspillet i dag har gått tapt: Vi synger fortsatt skillingsviser, men forholder oss i liten grad til trykkene, som har blitt mer eller mindre passive museumsgjenstander.
Det Roud hadde med i kofferten
England har altså en svært rik balladetradisjon, og har også kommet mye lengre enn vi har med å forske på sjangeren. Både i England, Skottland og USA fins det et forskningsfelt som er stadig voksende, ikke minst siden mange av samlingene nå fins digitalt tilgjengelig. Roud benytter seg selv av disse digitaliserte samlingene i sin forskning – og han bidrar selv til tilgjengeliggjøring gjennom å ha sin egen nettbaserte Index over folkemelodier – men under sitt besøk i Trondheim viste han likevel hvor lærerikt det kan være å få stifte bekjentskap med det fysiske materialet: I kofferten hadde Roud tatt med seg en stor og tykk mappe med eldre og nyere engelske småtrykk som han hadde samlet gjennom sin lange karriere. For mange av oss ble nok dette høydepunktet med hans besøk: Å få se på gamle trykk, fra 1700- 1800 – og 1900-tallet. Vi fikk studere, holde og ikke minst lukte på både broadside ballads og såkalte chapbooks, småhefter med en eller flere sanger eller fortellinger brettet eller stiftet sammen. De fleste trykkene som Steve hadde med seg var rikt illustrert, men hadde veldig ulikt format: Fra bittesmå pocket-trykk på størrelse med en fyrstikkeske, til store broadside ballads i poster-størrelse, trykt på en side. Og det gikk naturligvis et nerdete gisp gjennom forsamlingen når han trakk frem både en såkalt «long-song» og en garland.
Fra broadside ballad til skilling ballad: Format og oversettelse
Med utgangspunkt i Rouds medbragte trykk fikk vi også diskutert noe av det som har vært komplisert med det skandinaviske prosjektet fra dag en, nemlig format. Spørsmålet om format var faktisk den viktigste årsaken til at jeg hadde invitert Roud til Trondheim: I min korrespondanse med ham i ukene før han gjestet Trondheim fikk jeg bekreftet mistanken fra prosjektets spede begynnelse: Det blir ikke helt riktig å kalle det skandinaviske skillingsvisematerialet for ”broadside ballads” i engelsk oversettelse, av den grunn at de skandinaviske trykkene alltid er trykt på begge sider og brettet som små sanghefter – mens broadside ballads er, som sjangertermen antyder, trykt på en side (broadside). Karin Strand og jeg har bakset mye med disse termene i nesten et helt år, og jeg skriver om format- og oversettelsesproblematikken i en engelsk artikkel som kommer i løpet av høsten. Jeg kan avsløre at vi foreløpig, og i nær dialog med Roud, har landet på termen skilling ballads som vi mener bevarer den skandinaviske egenarten (assosiasjonen til den lave omsetningsprisen), og som også unngår å skape forvirring i anglofone forskningsmiljø ved at vi viser til feil format.
Prosjektintern workshop og videre planer
Spørsmålet om format i den engelske versus den sandinaviske skilingsvisetradisjonen var en av tingene vi diskuterte i en prosjektintern workshop med Steve under hans besøk (Ja, for et par timer inn i seminaret vårt ble han selvsagt Steve, ikke Roud). Vi vet selvfølgelig å utnytte internasjonale gjesters kompetanse til fulle, og Steve tålte godt en hel dag og kveld sammen med Karin og meg. Forskningsassistent Anne Sigrid deltok også på deler av workshopen. Jeg presenterte prosjektet vårt og Karin og jeg viste bilder av norske og svenske skillingstrykk, og spilte noen eksempler på hvordan de har blitt musikalsk tradert. Vårt samarbeid med Steve Roud er på ingen måte avsluttet – snarere var dette seminaret bare begynnelsen: Karin og jeg skal samarbeide om å skrive et oversiktskapittel om den skandinaviske skillingsvisetradisjonen i en stor, felleseuropeisk antologi om gatelitteratur som skal redigeres av Steve Roud og en annen viktig forsker i samme felt, David Atkinson. Antologien skal utgis av Cambridge Scholars i 2019, men Karin og jeg er allerede i gang med å planlegge vårt bidrag. Det blir spennende å se den skandinaviske skillingsvisen side om side ved gatelitteratur og broadside ballads fra Frankrike, Italia, Nederland, England. Frem med den norske og europeiske kulturarven!
Du finner litt om Steve Rouds bøker og andre publikasjoner her:
http://https://en.wikipedia.org/wiki/Steve_Roud
Og her står det om the Roud Index, som har blitt et veldig viktig verktøy blant folklorister og balladeforskere over hele verden (Det er verdt å merke seg at innsamlingsprosjektet startet med en skoeske!):
http://https://en.wikipedia.org/wiki/Roud_Folk_Song_Index
