Sarah Dahle Hermanstad
I en serie med innlegg fremover presenterer vi korte utdrag fra de to antologiene Skillingsvisene i Norge, 1550-1950: Studier i en forsømt kulturarv (2021) og Arven fra skillingsvisene: Fra en sal på Hospitalet til en sofa fra IKEA (2021). Begge bøkene er å få kjøpt i bokhandel samt direkte fra forlaget Scandinavian Academic Press. Se link nederst i innlegget. Første innlegg er skrevet av historiker Sarah Dahle Hermanstad.
Skipsforlis har i lang tid vært et populært tema og motiv i mange ulike medier og sjangre, blant annet i aviser, sjøforklaringer, billedkunst, litteratur og muntlig fortellertradisjon. I Gunnerusbibliotekets spesialsamlinger er skillingsviser om forlis en av de vanligste visetypene. Forlisvisene gir et interessant innblikk i hvordan folk forholdt seg til forlis i Norge på 1700- og 1800-tallet og betydningen av skillingsvisene som medium. De kan si oss noe om hva folk var opptatt av, og hvordan de forsøkte å gi mening til de mange ulykkene som fant sted ved kysten av Norge hvert eneste år.
Nyhetsvisen om Ingermanland og de to sørgevisene vier alle mye plass til å framheve menneskets møte med overmektige krefter, både i form av Gud og gjennom en personifisering av havet. Skillingsvisene gir oss derfor et innblikk i en verden hvor religiøse hensyn spiller en like stor rolle som de rent praktiske forholdene, og hvor en fatalistisk holdning til tilværelsen var med på å ufarliggjøre det store, mektige havet. Visene tilbød en trøst om at de som omkom på sjøen kunne oppnå evig frelse, men understreket samtidig viktigheten av at menneskene måtte kjempe for livets rett. De måtte lære å tilpasse seg forholdene ved kysten, ved å gjenkjenne de situasjonene hvor de måtte overgi seg, og der hvor de måtte kjempe videre.
Et viktig funn i arbeidet med de tre forlisvisene er hvordan visesjangeren var med på å gi ord og mening til sorgen. Dette skiller skillingsvisene fra mange andre medier i samtiden. Å synge seg gjennom sorgen, minnes de døde, og påminnes Guds allmakt og muligheten for evig liv i paradis, ga trøst i en vanskelig tid. Sorgen fikk dermed en håndterlig form. Samtidig ble nyheten om tragediene spredt til store deler av landet, ettersom de kjente melodiene på visene gjorde det mulig for alle å synge med.
Et annet viktig funn er hvordan forlisvisene ikke ser ut til å ha noen tydelige helte- eller skurkeskikkelser, heller ikke syndebukker. I avisene kunne det være mye fokus på praktiske detaljer som var til nytte for skipsredere og sjøfolk, og i sjøforklaringene måtte kaptein og mannskap svare for seg om hva som hadde forårsaket ulykken. I muntlige fortellinger om forlis er det nesten til det ekstreme et fokus på å finne en tydelig helt eller en skurkerolle. Men i de tre forlisvisene finner vi ikke dette, selv der hvor det kunne vært grunn til å skylde på menneskelige feil. Det ble blant annet mye diskusjoner i avisene om å forbedre fyrlyset ved Titran, som hadde blitt oppført bare noen få uker før ulykken i 1899, og i etterkant av forliset av Ingermanland ble det i avisene informert om den storartede innsatsen til kystboerne langs Sørlandskysten. I visene er det derimot Gud og naturkreftene som er hovedaktørene.
Et siste viktig funn er den mulige betydningen av melodien for selve budskapet i visen. Visene ble sunget med kjente folkemelodier, slik at alle kunne delta i sangen. Men kanskje hadde den spesifikke melodien også en annen funksjon? Når visen om Ingermanland ble sunget med melodien fra den allerede kjente «Zinklars vise», kan det ha framhevet en forståelse av at også mektige utenlandske krefter kom til kort i møte med det norske kystlandskapet. På samme måte som melodien kunne mane fram følelser av patriotisme i tiden rundt 1814, kunne den mane fram en stolthet i den norske befolkningen, og en dyp ærefrykt for det råe norske kystlandskapet, som kystboerne hadde lært å leve med på godt og vondt.
Link til Sarahs kapittel her:
Link til hele boken her (open access)
https://scandinavianacademicpress.no/boker/skillingsvisene-i-norge-1550-1950-open-access
Link til å kjøpe boken i trykt utgave her:
https://scandinavianacademicpress.no/boker/skillingsvisene-i-norge-1550-1950
.
